Oppfyller Norgespris elmarkedsdirektivets krav om at statlige inngrip i kraftmarkeds prisdannelse må være nødvendig for å oppnå et legitimt formål, er forholdsmessige og ikke-diskriminerende?

Som strømstønadsordningen er Norgespris en statlig stønadsordning til husholdningene, og ikke en fastprisavtale i sluttbrukermarkedet. Ordningen med Norgespris griper dermed ikke direkte inn i engrosmarkedet. Som departementet har gjort rede for i høringsnotatet antas virkningene på engrosprisene av innføringen av Norgespris til å være begrenset, gitt at det er stor fleksibilitet i det norske kraftmarkedet og at prisen avhenger av en rekke faktorer innad i Norge og i landene rundt oss. En innføring av Norgespris vil også ha begrenset påvirkning i forhold til dagens situasjon med strømstønad. Departementet forventer ikke at Norgespris vil bidra til økt sannsynlighet for energiknapphet eller kraftrasjonering.

De siste årene har vi sett en utvikling der kraftmarkedet i økende grad preges av volatile og tidvis svært høye priser i deler av landet. I fortalen til elmarkedsdirektivet er det en målsetting om at medlemsstatene bør sikre at privatkunder har rett til elektrisk kraft til klart sammenlignbare, oversiktlige og rimelige priser, og at sårbare kunder bør beskyttes. Det fremheves at slike tiltak kan omfatte særlige tiltak knyttet til betaling av strømregninger. Jeg mener Norgespris nettopp er et slikt målrettet tiltak som beskytter strømkundene mot høye og uforutsigbare strømpriser.

Fordi Norgespris ikke er et statlig inngrep i fastsettelsen av strømpriser, verken i sluttbrukermarkedet eller i engrosmarkedet, og derfor ikke er en hindring for et konkurransebasert kraftmarked som omfattes av direktivet, er min vurdering at ordningen ikke er i strid med elmarkedsdirektivet.