Den tidligere klimaministeren: Stortinget «går i feil retning»

«Endelig» oppmerksomhet

Elvestuen trekker frem flere ting når han blir spurt om de gjennomslagene han er mest fornøyd med. Listen starter allerede under regjeringsforhandlingene i 2013, som la grunnlaget for den første av mange borgerlige regjeringskonstellasjoner Erna Solberg ledet fra 2013 til 2021. 

Venstre var ikke med i den første regjeringen, som kun bestod av Høyre og Frp. Men i forhandlingene fikk Venstre og KrF gjennomslag for at det ikke skulle letes etter olje i de omstridte områdene Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe). 

I tillegg til LoVeSe-seieren er Elvestuen rask med å trekke frem elbilsatsingen under Solberg-regjeringen.

Venstre-politikeren nevner videre at det er blitt opprettet en nasjonalpark i Østmarka, og at tiltak for Oslofjorden «endelig begynner å få større oppmerksomhet», blant det han er mest fornøyd med.

– Miljøfiendtlig storkoalisjon

Av det han er minst fornøyd med som har skjedd i hans tid i rikspolitikken, er han klinkende klar.

– Det er det som har skjedd i etterkant, etter at vi fikk nytt flertall fra 2021. Det er dagens regjering.

Elvestuen nevner raskt naturpolitikk og rovviltforvaltning som to områder han er misfornøyd med. Han rister på hodet når han snakker om naturmeldingen som fikk flertall på Stortinget tidligere i vår.

– Men det er ikke på grunn av at Venstre, eller den posisjonen jeg sitter i, ikke har klart å drive noe gjennom. Det er fordi det er et flertall for en miljøfiendtlig storkoalisjon som slår seg sammen, sier han, og henviser til Arbeiderpartiet, Høyre, Frp og Senterpartiet.

Må bli en av de viktigste sakene

– Jeg ser for meg at havbunnsmineraler er et annet område du er misfornøyd med?

Det er et flertall for en miljøfiendtlig storkoalisjon

– Gruvedrift på havbunnen er ikke satt i gang enda. Det er en kamp som pågår. Regjeringen har ikke forstått hvor store motkrefter de har internasjonalt på dette. 

Elvestuen viser til at EU har uttalt seg kritisk om norsk satsing på havbunnsmineraler flere ganger, og at det også ble fattet et vedtak i Europaparlamentet som kritiserte den norske satsingen. Han viser også til at også Nordisk råd har gått imot.

Det er videre verdt å nevne at en samling britiske parlamentarikere i tillegg har sendt brev til energiminister Terje Aasland hvor de kritiserer beslutningen om å åpne for havbunnsmineraler. 

– Norges går først og åpner opp i de naturområdene hvor vi kan suverent minst om det enorme biologiske mangfoldet som er der.

Han peker på at et hovedargument for havbunnsmineraler er at man skal bli mindre avhengig av kinesiske mineraler. 

– Men Kina er det landet som er best posisjonert for å dominere gruvedrift på havbunnen også. Og vi risikerer å bli en døråpner for det.

– Det er viktig. Havbunnsmineraler må bli en av de viktigste sakene inn i valgkampen til høsten, sier han.

– Du har fulgt forhandlingene tidligere, har du ikke?

– Jeg var i Kingston sist det var møte, ja. 

Kingston er hovedstaden i Jamaica, hvor hovedkontoret til Den internasjonale havbunnsmyndigheten ligger. 

– Det legges merke til at man er til stede. Det skal man ikke undervurdere i politikk.

En hektisk øvelse

Som statsråd sier Elvestuen at den viktigste dagen for ham var under klimatoppmøtet i Katowice i 2018.

Målet må være regjering

– Da ledet jeg forhandlingene som skulle lande regelboken for Parisavtalen. USA var på vei ut den gangen også, og det var veldig stor bekymring i hele FN-systemet for at man ikke skulle klare å få et regelverk. Men det klarte vi. Samme dag landet vi også klimaavtalen med EU, som er veldig viktig.

– Jeg regner med at å være statsråd under et klimatoppmøte er en hektisk øvelse?

– Det skal det være. Det er veldig mange bilaterale møter, og man deltar i debatter, samtidig som du har en viktig rolle med å lede forhandlinger og å delta i forhandlinger. 

Flere ganger under praten om internasjonale klimaforhandlinger sier Elvestuen at Norge spiller en mye større rolle enn størrelsen på landet skal tilsi.

– Vil du gå litt videre på det?

– Du har de store aktørene, slik som EU og Kina, samt de store landgruppene. Men i disse forhandlingene har Norge veldig erfarne og dyktige forhandlere. 

– Norges rolle vil derfor ofte være å finne løsningen på konfliktene som oppstår.

Samtidig peker han på de mange initiativene Norge har satt i gang på klima og natur. 

– Regnskogsatsingen, for eksempel, er stor internasjonalt. Slik gjør vi det på mange andre områder internasjonalt også. Så Norge er en større aktør fordi vi er med inn og bidrar. 

Viktig likevel 

– Er du positiv til fremtiden for dette internasjonale arbeidet?

Det har vært et privilegium

– Det er ikke noe alternativ til det. Det vi trenger å gjøre er å forsterke det arbeidet fremover.

– Vi må selvfølgelig ta et mye større ansvar i Europa fremover, både på eget forsvar og på støtten til Ukraina. Men det er ikke noen motsetning der. Vi må også kutte utslipp og ta vare på natur. 

Elvestuen mener dagens arbeid preges av mange gjennomslag, men samtidig en større negativ utvikling. 

– Det er som med alle virkelig vanskelige problemer. Du må bremse, stoppe, og så drive en utvikling tilbake. Og vi bare bremser fortsatt. Men det er viktig likevel. Det må gjøres.

– Målet må være regjering

Inn mot det nye valget er han klar på hva målet må være. 

– Det viktigste for Venstre er å få en viktig maktposisjon, som vi hadde fra 2013 til 2021.

– I forhold til natur går Stortinget nå i feil retning. Flertallet drar det i feil retning. SV klarer heller ikke å være i noen annen posisjon enn å sitte og protestere, mener Elvestuen.

Derfor er ambisjonen klar:

– Målet må være regjering. 

Hva han selv skal gjøre til høsten, er han mindre sikker på. 

– Det vet jeg ikke ennå. Det er fortsatt mye innen natur og miljø jeg ønsker å få til, avslutter Ola Elvestuen.