Er Senterpartiet på vei tilbake til normalt nivå?

Til helgen er det duket for landsmøte i Senterpartiet. Partiets oppslutning har svingt påfallende mye under Vedums ledelse og er nå tilsynelatende på vei tilbake til normalt nivå. Vil Sp rekke å få et oppsving tilsvarende effekten av regjeringsbruddet på 1990-tallet? Norce-forsker Hilmar Rommetvedt har studert Sps opp- og nedturer fram mot stortingsvalgene de siste tiårene. 

Med sin motstand mot EØS-avtalen og EU-direktivene, håpet nok Senterpartiet på å få en ny opptur. Men i motsetning til Ap fikk ikke Sp noen positiv uttelling på meningsmålingene, snarere tvert imot. Da uenighet om forholdet til EU sprengte Syse-regjeringen i slutten av oktober 1990, tok det litt tid før Sps oppslutning begynte å vokse, men ved valget i 1993 ble resultatet rekordhøyt, 16,8 prosent. Vil partiet oppleve en lignende effekt igjen?
Med sin motstand mot EØS-avtalen og EU-direktivene, håpet nok Senterpartiet på å få en ny opptur. Men i motsetning til Ap fikk ikke Sp noen positiv uttelling på meningsmålingene, snarere tvert imot. Da uenighet om forholdet til EU sprengte Syse-regjeringen i slutten av oktober 1990, tok det litt tid før Sps oppslutning begynte å vokse, men ved valget i 1993 ble resultatet rekordhøyt, 16,8 prosent. Vil partiet oppleve en lignende effekt igjen?Foto: Thomas Fure/NTB/NORCE
Hilmar Rommetvedt

Etter to svært gode stortingsvalg kan det se ut til at Senterpartiets oppslutning er på vei tilbake til et mer «normalt» nivå. Etter valgresultater på 5- og 6-tallet i 2001, 2005, 2009 og 2013, fikk Sp 10,3 prosent av stemmene ved stortingsvalget i 2017 og 13,5 prosent i 2021.

Siden høsten 2022 har meningsmålingene igjen vist en Sp-oppslutning på 5–6 prosent. Nå i mars viser gjennomsnittet av målingene 4,9 prosent. Da nærmer partiet seg «grunnfjellet», selv om den aller svakeste målingen for Senterpartiet var på 3,8 prosent i januar 2003.

Figuren viser Senterpartiets oppslutning de siste månedene fram mot stortingsvalgene og valgresultatene på 2000-tallet. Det er gjennomsnittet av de månedlige målingene fra flere institutter som er lagt til grunn. Vi ser her at Senterpartiet i 2024–2025 har ligget litt i overkant av «normalen» fra årene 2000 til 2013, mens oppslutningen nå i mars ligger i nedre sjikt. 

 
Les også

Partiledernes effekt

Det er interessant å se hvor stabil Sp-oppslutningen var under skiftende partiledere. I 2001 var Odd Roger Enoksen Sp-leder, fulgt av Åslaug Haga ved valget i 2005. Ved valgene i 2009 og 2013 ble Sp ledet av Liv Signe Navarsete. Valgene endte litt over og litt under 6 prosent. Etter den tid har det derimot vært påfallende store variasjoner i Senterpartiets oppslutning under én og samme leder, Trygve Slagsvold Vedum.

I januar 2016 sa 5,9 prosent av de spurte at de ville stemme på Senterpartiet, men etter målinger på 7-tallet høsten 2016 kom det en kraftig Sp-bølge. Toppen ble nådd med 12,3 prosent i april og mai 2017. Deretter gikk det noe tilbake til 10,3 prosent ved stortingsvalget i september.

Forut for stortingsvalget i 2021 ble Sp-bølgen enda kraftigere. I tiden fra april til september 2020 sa vel 14 prosent at de ville stemme på Sp. Deretter steg oppslutningen til 21 prosent i desember 2020 og 20,7 prosent i januar 2021. Men så snudde det nok en gang. Ved stortingsvalget i september endte Sp på 13,5 prosent av stemmene. 

Les også

Ny exit-effekt?

På kort sikt ble 2021-valget et stort tap for Senterpartiet, men sett i et lengre tidsperspektiv ble Sp en valgvinner. Valget i 2021 banet som kjent veien for ny regjeringsdeltakelse sammen med Arbeiderpartiet. Senterpartiet fikk sterk innflytelse på Støre-regjeringens politikk, men velgerne syntes tydeligvis ikke at regjeringen var noen suksess.

I januar 2024 var det 6,8 prosent av de spurte sa at de ville stemme på Senterpartiet. Etter å ha sett 5-tallet et par ganger høsten 2024, viste målingene 6,2 prosent i januar i år. Regjeringspartiene var i store problemer, og det ser ut til at både Senterpartiet og Arbeiderpartiet mente at noe drastisk måtte gjøres dersom de skulle ha sjanse til å gjenvinne noen av de tapte stemmene ved høstens valg. Resultatet ble som kjent at Senterpartiet gikk ut av regjeringen 4. februar.  

Med sin motstand mot EØS-avtalen og EU-direktivene, håpet nok Senterpartiet på å få en ny opptur. Men i motsetning til Arbeiderpartiet fikk ikke Senterpartiet noen positiv uttelling på meningsmålingene, snarere tvert imot. Da uenighet om forholdet til EU sprengte Syse-regjeringen i slutten av oktober 1990, tok det litt tid før Senterpartiets oppslutning begynte å vokse, men ved valget i 1993 ble resultatet rekordhøyt, 16,8 prosent.  

Det er atskillig kortere tid igjen til høstens valg. Med et utgangspunkt på 4,9 prosent er det langt fram til et tosifret resultat denne gangen, men Senterpartiet har flere ganger tidligere fått litt større oppslutning ved valgene, enn det meningsmålingene viste like før.  

Les også

Omtalte personer

Trygve Slagsvold Vedum

Partileder i Senterpartiet, stortingsrepresentant
bachelor, sosiologi og statsvitenskap (Universitetet i Oslo, 2002)

E-postPolitikk har aldri vært viktigere

Få GRATIS nyheter fra Norges første rendyrkede politiske redaksjon

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025