Hva nå, USA?

Opptellingen er fortsatt i gang, men flere amerikanske medier har erklært seier for Donald Trump. Det har også Donald Trump selv. I stat etter stat tikker det inn tall som peker i den retningen. Vippestatene går i Trumps favør. Også Senatet får republikansk flertall. 

Dersom dette blir sluttresultatet når alle stemmer er talt, var altså ikke USA – heller ikke i 2024 – klar for en kvinne som sin øverste leder. Kamala Harris hadde kanskje aldri noen reell sjanse, gitt den korte tiden hun har hatt på å etablere seg som en lederkandidat for det amerikanske folk. 

Man kan ikke lenger kan se på «minoritetsvelgeren» som én type velger, og Demokratene kan heller ikke kan ta dem for gitt.

– Vi trenger en sterk leder, og Trump har «baller», sa flere av velgerne som ble intervjuet av NRK i natt norsk tid, da de var på vei ut av valglokalene. De peker på økonomi, og er overbevist om at det er Trump som kan vise dem veien ut av de utfordringene mange amerikanere har opplevd de siste årene. 

– Vi har rett og slett ikke råd til det vi trenger i matbutikken, sa en av kvinnene som ble intervjuet på NRK fra Florida, der Trump-seieren er overveldende.

Økonomi og migrasjon avgjør

I svært mange stater og valgkretser har Trump gjort storeslem – og nådd frem til langt flere enn han gjorde for fire år siden. 

Trump har lykkes med å nå fram med sitt enkle budskap: Han skal gjøre Amerika «great again». Kamala Harris derimot, har ikke mestret det aller viktigste: Å snakke tydelig og overbevisende om økonomi.

Trumps mantra fra forrige presidentperiode, om å bygge murer og sikre grensene mot illegale innvandrere, har også vært avgjørende for mange. Heller ikke her har Harris hatt de beste kortene på hånden med sin historikk de første årene som visepresident. 

Kriseplaner ut av skuffen

Det blir altså etter alle solemerker snakk om et Trump 2.0. Og europeiske diplomater og politikere må iverksette de kriseplanene de har hatt liggende i skuffen en stund. 

Trumps andre periode er langt bedre forberedt enn det hans første var. 

Det disse planene skisserer, er en åpenbar fare for en handelskrig og mer proteksjonisme, økt autokratisering av USA, langt mer uforutsigbarhet i sikkerhetspolitikken, svekket støtte til Ukraina – og et fravær av fokus på klimakampen. 

Det diplomater og politikere i EU og Norge også tar utgangspunkt i, er at Trumps andre periode er langt bedre forberedt enn det hans første var. Den gangen forble en rekke sentrale poster i administrasjonen ubesatt, eller mer tradisjonelle republikanere, de såkalte «voksne i rommet» ble sittende. Nå er Trump-apparatet trimmet og er fulle av ambisjoner. MAGA-lojalister som kan være på vei inn i kontorene, vil ikke være der for å holde Trump i ørene, men for å sørge for at hans politikk blir gjennomført. 

Uforutsigbar – også for Putin

Blir verden nå et mer utrygt sted? En av fortellingene som mange republikanske velgere har vært opptatt av i valgkampen, er at Trump ikke har startet noen kriger og at Nato-landene nå bidrar mer til det sikkerhetspolitiske felleskapet enn før. Det har de for så vidt rett i.

I Ukraina vil en Trump-seier oppfattes som svært dårlig nytt. Og selv om det er lett å tenke at Russlands president Vladimir Putin nå gliser bredt, kan en Trump i Det Hvite Hus være like uforutsigbar for ham som for resten av verden. 

Donald Trumps løfte om å få slutt på Ukraina-krigen på én dag, er det få som tar på alvor. Men han kan åpenbart presse Putin til forhandlingsbordet ved å true med å øke støtten til Ukraina – og også bruke trusler om reduksjon i støtten den andre veien. Dette er scenarioer som mange i det vestlige diplomatiet frykter. Til nå har man vært noenlunde samstemt om støtten til Ukraina. Nå slår dette sprekker. 

Selvransakelse hos Demokratene

Var det i det hele tatt mulig for Demokratene å vinne et valg der kandidaten kun fikk rundt 100 dager på seg? Tydeligvis ikke. Selvransakelsen vil begynne umiddelbart.

Den ene saken der Kamala Harris har fått betydelig gjennomslag, kvinnehelse og abortrettigheter, er langt nede på agendaen for mannlige velgere.

Partiet gikk til valg på en åpenbart svekket Joe Biden, og selv om Kamala Harris klarte å skape en vanvittig entusiasme da hennes kandidatur ble bekreftet, har det ikke vært nok. Selv blant minoritetsvelgere har Harris klart å mobilisere færre velgere enn Joe Biden gjorde for fire år siden i denne gruppen, sier foreløpige analyser. Det forteller også at man ikke lenger kan se på «minoritetsvelgeren» som én type velger, og Demokratene kan ikke kan ta dem for gitt.

Menn går til Trump

Når alle stemmesedler blir talt opp, og analysene kan være mer fullstendige, vil det også bli tydelig at kjønnsforskjellene blant amerikanske velgere har økt.

Den amerikanske mannen, enten han er ung, gammel, rik, fattig, svart, latino eller hvit, har ment at Donald Trump har de lederegenskapene og den politikken som trengs nå. Det er mange menn i USA som mener at likestillingen har gått for langt. Og den ene saken der Kamala Harris har fått betydelig gjennomslag, kvinnehelse og abortrettigheter, er langt nede på agendaen for mannlige velgere.

Kampanjene som oppfordret kvinner til å stemme på Kamala Harris i all hemmelighet, uten at mannen vet det, ville vært nokså utenkelig her hjemme. Men den sier nok en del om hvordan familieverdier, identitetspolitikk og spørsmål om kvinners rettigheter også er en del av polariseringen i USA.