Støre droppet manus: Antydet at sportsfiskere kan drive med etterretning

Torsdag presenterte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi. Dokumentet har til hensikt å gi retning og sette prioriteringer «for hvordan vi sammen kan gjøre Norge tryggere».

Under lanseringen sa Støre at han bruker å spørre om hvordan adgangskontrollen er når han er ute og besøker små og store bedrifter. Deretter tok han seg friheten til å gå utenfor det som var planlagt i manuset.

– Dersom du har et verft langs kysten, og du ser at det er en rekke utenlandske sportsfiskere som står i fjorden og fisker – er det fordi de er interessert i fisk? Eller er det fordi de også har andre interesser?

Når Støre møter Altinget etter lanseringen, får han spørsmål om det er slik at han nå er åpen for at også sportsfiskere kan være etterretningsagenter.

– Dersom de er sportsfiskere, så tror jeg at det er det de driver med. Men det er ikke sikkert at alle som står med fiskestang er så opptatt av fiskesport. Dette bruker jeg som et eksempel for å si at det er klokt å følge med på om noe er normalt eller et avvik i omgivelsene dine, sier Støre til Altinget.

Statsministeren oppfordrer folk til å selv ta ansvar for å følge med, og ikke tenke at det sikkert er «noen» som gjør det.

– Det er ikke alltid sikkert. Det kan være at du ser ting, for eksempel en drone. Kanskje er det politiet eller Meteorologisk institutt som flyr den dronen, men det kan også hende at det er noen som ikke vil oss vel. Så det er viktig å kunne følge med og si ifra dersom man ser slike ting.

Støre legger til:

– Til sjuende og sist handler det om mennesker – nordmenn som går på jobb og lever i lokalmiljøet.

Vil styrke kontrollen på Svalbard

I strategien slås det blant annet fast at man igjen må «være forberedt på at krig kan ramme Norge», at «forholdet mellom USA og Europa er endret», og at «nasjonal kontroll på Svalbard skal styrkes».

– Jeg mener at nasjonal kontroll i Norge skal styrkes, og dette er et uttrykk for at Svalbard er en del av Norge. Svalbard har en geografisk beliggenhet, og det er noe eksotisk med Svalbard som gjør at man ofte stiller spørsmål ved hva som gjelder der. Jeg pleier å si at Svalbard er like mye Norge som Østfold, sier Støre.

Leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Ine Eriksen Søreide (H), mener at Norge ikke skal være redde for å vise militær tilstedeværelse rundt Svalbard dersom det blir nødvendig.

Statsminister Støre sier imidlertid at Norge har ansvar for å forsvare Svalbard, men at det ikke kommer noen brå skifter.

– Svalbard har en traktat som sier at vi ikke skal etablere utgangspunkt for militær virksomhet, slik som baser. Men vi har ansvar for å utarbeide planer for å kunne forsvare Svalbard. Det betyr at det kommer ikke noen brå skifter knyttet til dette, annet enn at vi tar det ansvaret på Svalbard.

Reiste med Kina til Svalbard

I strategidokumentet skriver regjeringen at «Norge skal ha en restriktiv holdning til kinesisk aktivitet i nordområdene».

– Det handler om årvåkenhet, fordi vi skal samarbeide med Kina, og vi sier ikke nei til det i nord. Men dersom vi oppfatter noe som en etterretnings- eller en sikkerhetsutfordring, så skal vi være ekstra årvåkne og klare til å si nei. Dette gjelder for eksempel om de investerer eller engasjerer seg på områder som kan utfordre sikkerheten vår.

Tidligere har Altinget skrevet om at tidligere statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Kjersti Bjørnstad (Sp), reiste til bosetningen Ny-Ålesund sammen med en større kinesisk delegasjon, deriblant viseminister i Kinas økologi- og miljødepartement, Sun Jinlong.

– Er ikke det en motsetning mellom denne reisen og det dere skriver i strategidokumentet?

– Svalbard er et viktig utgangspunkt for forskning, og Kina har vært engasjert med forskere der. Jeg tror at Kina har en håndfull forskere på Svalbard i dag, som blant annet driver med forskning. Dersom det er forskning som er målet, og det kan påvises, så har vi ikke noe imot det. Men vi skal være trygge på hva som er hva, og derfor er årvåkenhet viktig.

Regjeringen skriver også at «fraflytting og økonomiske utfordringer i Øst-Finnmark er særlig bekymringsfullt».

– Jeg husker fra tida mi i militæret, rundt 1980, at vi var opptatte av at det var viktig at folk bodde i Finnmark og på grensa til Sovjetunionen. Det er omtrent like mange som bor der nå, som den gang, til tross for at befolkningen for øvrig har vokst, sier Støre.

– Finnmark har noen utfordringer, slik som reduserte fiskekvoter som er krevende for fiskeribedriftene. I tillegg tar sanksjonene mot Russland ned noe av næringsgrunnlaget, spesielt i Øst-Finnmark.

Støre legger til:

– Dette kan ikke rettes opp ved hjelp av ett enkelt grep, men vi er veldig oppmerksomme på det, og vil gjøre det vi kan for å støtte opp om næringsvirksomhet.

Viste kart til Trump

Under lanseringen av sikkerhetsstrategien, benyttet Støre muligheten til å vise fram et kart med utgangspunkt i Nordpolen. Kartet viser hvordan Russland kan avfyre atomvåpen fra Norges nærområder, og over Nordområdene, for å ramme USA.

– Omtrent dette kartet tok jeg med og skjøv det over bordet til den amerikanske presidenten som det første punktet i samtalen. Dette gjorde jeg for å si til ham at det er viktig for meg som statsminister å se den amerikanske presidenten i øynene og si at her oppe, 100 kilometer fra grensa vår, er verdens største atomvåpenkonsentrasjon – den russiske andreslagsevnen og deres ubåter, sa Støre og la til hva han sa til Trump:

– «Dette er ikke rettet mot oss, men for å si det rett ut: Mot deg og dere. Vi følger med på dette, vi har kunnskap, kompetanse og lang erfaring på dette, som bidrar til amerikansk sikkerhet».

Støre anså dette som et godt utgangspunkt for å snakke med Donald Trump om hva amerikansk sikkerhet betyr for Norge.

– En av presidentens medarbeidere pekte på det som ligger lenger vest her, fortsatte Støre og viste til Grønland.

– President Trumps spørsmål om hvordan Arktis styres ga oss en invitasjon til å si at havretten gjelder i Arktis, internasjonal rett gjelder, kyststatens rettigheter og ansvar gjelder. Dette innebærer selvfølgelig at Kongeriket Danmark har suverene rettigheter som Norge og Norden respekterer.

Støre la til:

– Det er verdt å si at det ble ikke utfordret. Det ble ikke en pressekonferansesak. Da saken ble tatt opp på pressekonferansen, sa Trump at det kan vi snakke om en annen gang. Det tror jeg at var klokt.