Storebror ser deg – demokratiet forvitrer
Forslaget om nasjonale individregistre bryter med grunnleggende demokratiske prinsipper på minst to sentrale punkter: barns personvern og de forskningsetiske retningslinjene som alle institusjoner med ansvar for forskning er forpliktet av. Likevel går Stoltenberg og hennes medforfattere så langt som til å påstå at forskning på registerdata som er avkrevd ved tvang, vil gi mulighet til å drive «uavhengig og maktkritisk forskning», skriver Joron Pihl og Geir Kjell Andersland.


Joron Pihl
Professor emerita, OsloMet
Geir Kjell Andersland
Advokat, leder for Fagutvalget for barns rettigheter i International Commission of Jurists (ICJ) NorgeI et innlegg i Altinget 1. april, bagatelliserer og undervurderer Camilla Stoltenberg og hennes medforfattere Martin Flatø, Fartein Ask Torvik og Karin Monstad de betydelige inngrepene i personvernet som Kunnskapsdepartementets forslag til nye individregistre representerer. Samtidig overvurderer forfatterne den praktiske betydningen av kunnskapen som registrene vil gi.
En rekke kritiske innlegg i Altinget har påvist de sterke inngrepene i barn og foreldres personvern det her er tale om. Vi repeterer i all korthet:
Det er påfallende at Stoltenberg og medforfattere overhodet ikke berører disse konkrete påvisningene av krenkelser på personvernet.
Joron Pihl og Geir Kjell Andersland
- Den omfattende innsamlingen og koblingen av sensitive individdata om barn og foreldres livsløp vil innebære bred overvåkning av befolkningen. Ved bruk av kunstig intelligens er det risiko for ytterligere sammenstilling av opplysninger og svekking av personvernet.
- Registrenes formål og adgang til å registrere individdata om hvert enkelt barn er altfor vide og generelle. Forskere skal få adgang til å bruke sensitive personopplysninger uten hinder av taushetsplikten, forvaltningslovens kontrollprosedyre.
- Individopplysningene skal innrapporteres uten samtykke fra den de gjelder, uten reservasjonsadgang og uten rett til å slette feilinformasjon. Disse og en rekke andre konkrete punkter påviser forslagets uforholdsmessige inngrep i personvernet, jfr. Datatilsynets høringsuttalelse.
Det er påfallende at Stoltenberg og medforfattere overhodet ikke berører disse konkrete påvisningene av krenkelser på personvernet.
Tvert imot gir de til beste bare en generell tilbakevisning gjennom påstanden om at «samfunnsnytten av å opprette disse registrene er betydelig, også når de veies opp mot personvernkonsekvensene». Forfatterne gjør imidlertid ingen konkret vurdering av personvernkonsekvensene opp mot samfunnsnytten. De vurderer heller ikke barnas rettssikkerhet i lys av departementets forslag, og bagatelliserer barnas rett til personvern.
Brudd med forskningsetikken
Vi mener departementets forslag om individregistre bryter med grunnleggende demokratiske prinsipper i Norge på minst to sentrale punkter: barns personvern og de forskningsetiske retningslinjene som alle institusjoner med ansvar for forskning er forpliktet av.
Forskningsetikken inneholder normer og retningslinjer for hvordan institusjoner og forskere skal gjennomføre datainnsamling og databehandling og ivareta individets personvern og rettssikkerhet. Retningslinjene forutsetter respekt for menneskeverdet, beskyttelse mot risiko for skade og belastning og rettferdighet i prosedyrer og fordeling av goder og byrder. De forutsetter også at datakonstruksjon, datalagring, databehandling og forskning skal være fri og uavhengig av politiske aktører og den som finansierer forskningen.
- Professor emerita Joron Pihl og advokat Geir Kjell Andersland: «Kunnskapsdepartementet vil snikinnføre totalovervåking av befolkningen» (10. mars)
- Datatilsynet og Utdanningsforbundet: «Et varsko for barns personvern» (12. mars)
- Barneombud Mina Gerhardsen: «Registerdata er til barnets beste» (17. mars)
- Professor i barnehagepedagogikk, Anne Greve: «Alarmerende at barneombudet ser bort fra barns rett til personvern» (18. mars)
- Advokat Geir Kjell Andersland: «Har barneombudet blitt et ombud for Kunnskapsdepartementet?» (21. mars)
- Leder av Lærerprofesjonens etiske råd, Birgitte Fjørtoft: «I et demokrati skal ikke staten vite alt om alle» (23. mars)
- Camilla Stoltenberg (konsernsjef i Norce), Martin Flatø (forsker, FHI), Fartein Ask Torvik (seniorforsker, FHI) og Karin Monstad (Forsker I, Norce): «Vi har et skrikende behov for kunnskap om barn» (1. april)
- Professor i barnehagepedagogikk, Anne Greve: «Et skrikende behov for kunnskap om barn – til hvilken pris?» (4. april)
Det informerte samtykket er en hjørnestein i forskningsetikken. «Forskere må ikke tvinge mennesker til å delta i forskning basert på mangelfull informasjon eller mot deres vilje».
Disse retningslinjene skal overholdes av både institusjoner, finansiører og den enkelte forsker. Forskere har en lovfestet aktsomhetsplikt som skal «sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer». Forskere skal respektere alle som inngår i og deltar i forskning: deres menneskeverd, personlige integritet, sikkerhet og velferd.
Forskningsdata som innhentes på grunnlag av statlig tvang over de registrerte, som i Kunnskapsdepartementets forslag om nasjonale individregistre, bryter med forskningsetiske normer og retningslinjer.
Forskere bør ikke forske på persondata om barn og foreldre som avkreves og iverksettes ved statlig politisk tvang. Forskning produsert på grunnlag av statlig tvang, vil verken være pålitelig eller gyldig.
Likevel går Stoltenberg og medforfatterne så langt som til å påstå at forskning på registerdata som er avkrevd ved tvang, vil gi mulighet til å drive «uavhengig og maktkritisk forskning».
Misvisende og villedende saksframstilling
Stoltenberg og medforfatterne går offensivt til verks og påstår at de foreslåtte individregistrene ikke innebærer noe vesentlig nytt: «Det er viktig å ha klart for seg at Kunnskapsdepartementet ikke har foreslått innhenting av nye data om barn», skriver de.
Forskning produsert på grunnlag av statlig tvang, vil verken være pålitelig eller gyldig.
Joron Pihl og Geir Kjell Andersland
Dette er feil.
Departementet skriver i sitt forslag at de mangler individdata om barna i barnehager og grunnskoler. Departementet vil registrere individuelle kjennetegne ved hvert barn og lagre opplysningene i nasjonale registre. Opplysningene skal registreres på barnets personnummer eller D-nummer som identifiserer asylsøkere og andre som ikke har permanent arbeids- eller oppholdstillatelse.
Alt dette er nytt sammenliknet med eksisterende data som lagres anonymt om grupper av barn og institusjoner, jfr. høringssvar fra KS.
Staten skal ikke vite alt om alle
Som påvist av sentrale aktører som Utdanningsforbundet og Lærerprofesjonens etiske råd, vil heller ikke de foreslåtte individregistrene gi kunnskap som våre barnehager og grunnskoler trenger i sin praktiske hverdag. Lærerprofesjonens etiske råd skriver i sin høringsuttalelse at det allerede finnes mye kunnskap om hva som skaper et godt leke- og læringsmiljø for barn. Det som etterspørres fra lærere i barnehage og skole er ikke er store dataregistre, men flere kvalifiserte ansatte.
Det ødelegger tilliten mellom myndighetene og befolkningen, en tillit som et demokratisk og sivilisert samfunn forutsetter.
Joron Pihl og Geir Kjell Andersland
I lys av dette faller påstanden fra Stoltenberg & co om at «vi har et skrikende behov for kunnskap om barn» på sin egen urimelighet.
Staten skal ikke bestemme og vite alt om alle i et demokratisk samfunn.
Generelle påstander om «samfunnsnytte» som underbygges av statlig makt og av forskere, fortrenger personvernet som forvitrer.
Det ødelegger tilliten mellom myndighetene og befolkningen, en tillit som et demokratisk og sivilisert samfunn forutsetter. Individregistrene bør stoppes for godt.
Vi utfordrer Stoltenberg og medforfattere til å ta standpunkt til vår prinsipielle og spesifikke kritikk av departementets forslag med hensyn til negative personvernkonsekvenser, overvåkning og forskningsetikk – og ikke bare omgå og forbigå kritikken.

Camilla Stoltenberg

Martin Flatø
