Vi har et skrikende behov for kunnskap om barn

Betydelig nytte for samfunnet

Ved å bruke data som allerede finnes ute i norske kommuner til forskning, kan man gjøre skolepolitikken mer kunnskapsbasert. Det vil kunne gi en betydelig nytte for samfunnet. Barn tilbringer mye tid i barnehage og skole, og dette former barns utvikling. I dag vet man ikke om barn går i barnehage, hvilken barnehage de går i, eller hvilken skole de starter på. Denne informasjonen kan brukes til å skaffe mer kunnskap om hva skoler og barnehager betyr for barns trivsel og læring, og hvordan man lager best mulige overganger. I dag vet man bare hvor barn går når de avlegger nasjonale prøver. 

Det er et paradoks at vi ved hjelp av registerdata kan forske på konsentrasjonsvansker og medisinering for barn som blir diagnostisert med ADHD, men ikke på lærevansker og om spesialundervisning kan avhjelpe dette. Noe informasjon finnes i utvalgsundersøkelser som Den norske mor, far og barn-undersøkelsen, men de mest sårbare familiene er sterkt underrepresentert i slike studier. Man trenger registerdata for å inkludere dem i forskning og dermed skape en skole som passer deres behov.

Både skolen og skolehelsetjenesten har et ansvar for oppfølging av bekymringsfullt fravær. Mangel på individdata gjør det vanskelig å vurdere omfanget av fravær og om kommunene gjør nok for å følge opp dette. Det gjør også at det er lite forskningsbasert kunnskap fra Norge om årsaker til fravær og virkninger av tiltak for økt trivsel og tilstedeværelse.

Registre i beredskap

En suksess under koronapandemien var at FHI raskt kunne sette opp et system for analyse av registerdata i sanntid. Smittespredning kunne studeres både innad på arbeidsplasser, i familier og i videregående skoler. Uten individdata fra barnehager og grunnskoler, stilte imidlertid barna svakere enn den øvrige befolkningen. I en slik situasjon er det lett at mer restriktive tiltak iverksettes enn hva som hadde vært tilfelle med bedre data. Det førte heller ikke til bedre personvern, ettersom forskere måtte knytte data om barna til 12.000 grunnkretser i stedet for ca. 2.500 skoler. 

Registrene vil styrke forskernes muligheter til å drive uavhengig og maktkritisk forskning.

Uavhengig forskning er viktig

Pihl og Andersland frykter at registrene gir staten en total oversikt og kontroll, med statlig styring av forskning på persondataene. Vi mener tvert imot at registrene vil styrke forskernes muligheter til å drive uavhengig og maktkritisk forskning. Akkurat som i dag vil SSB (som er faglig uavhengig) bestemme hvilke data de får overført fra Utdanningsdirektoratets registre. Forskere vil søke SSB om utlån av data, etter å ha konsultert med uavhengige personvernombud. Utdanningsmyndighetene vil ikke kunne avgjøre hvilke forskere eller prosjekter som får tilgang.

Det var nettopp forskernes tilgang til individdata som gjorde at det ble avdekket feil i Utdanningsdirektoratets offisielle statistikk over resultater fra nasjonale prøver. Forskning fra FHI har vist at barn og unge ble hardt rammet av tiltakene under pandemien. Uavhengig forskning som dette er viktig for å sikre at barns rettigheter blir oppfylt.