Glenn Diesen er listetopp for nytt parti

Professoren mener at anklagene om at han gjengir russisk propaganda er tullete. Nå ønsker han å engasjere seg i politikken for å bidra til at Norge tilpasser seg de store endringene i verden.

Professor Glenn Diesen stiller som listetopp for partiet FOR. Her med partileder Marielle Leraand.Foto: Partiet Fred og rettferdighet (FOR)

Frode Andresen

Nisjeredaktør, Altinget Forsvar

Mandag meldte Klassekampen at professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Glenn Diesen, har fått førsteplassen på stortingslista til partiet Fred og rettferdighet (FOR) i Akershus. Partiet ledes av Marielle Leraand, som har vært nestleder i Rødt, men som meldte seg ut av partiet da de i 2023 gikk inn for å støtte Ukraina med våpen.

– Jeg ønsker å bidra til at Norge tilpasser seg de store endringene i verden for å styrke Norges samfunn, sikkerhet, økonomi og relevans, skriver Diesen i en uttalelse til Altinget.

Særlig mener Diesen at Norges økonomi må tilpasses utviklingen man ser i verden, med et USA som framover vil vie mindre oppmerksomhet til Europa. Diesen mener også at Europa selv vil oppleve fragmentering.

– Det viktigste er å gjenopprette Norge som en fredsnasjon, noe vi beveget oss vekk fra etter den kalde krigen, under det amerikanske hegemoniet, uttaler Diesen.

De siste 30 åra har Norge blant annet deltatt i Nato-operasjoner i Serbia og Libya, samt bistått USA i Afghanistan og Irak.

Jeg ønsker å bidra til at Norge tilpasser seg de store endringene i verden for å styrke Norges samfunn, sikkerhet, økonomi og relevans.
Glenn Diesen
Listetopp, FOR

Partiets kampsak

For å nå målet om å bli en fredsnasjon, mener FOR at Norge bør opprette et fredsdepartement og redusere forsvarsbudsjettet. Partiet er også imot norsk Nato-medlemskap og norsk våpenstøtte til Ukraina.

FOR opplyser på sine nettsider at de vil stille med liste i 19 valgdistrikter i forbindelse med stortingsvalget i 2025. Partiet ble stiftet i 2024, og beskriver sin viktigste kampsak som å forene mennesker til arbeid mot krig og undertrykkelse.

Professor Glenn Diesen er omstridt, særlig fordi en del av hans uttalelser er mer forenlige med Russlands historiefortelling enn Natos.

I tillegg har Diesen bidratt med vurderinger og analyser hos den statlige russiske nyhetskanalen RT og tankesmia Valdaj diskusjonsklubb. For noen måneder siden fikk Diesen mulighet til å stille spørsmål til Russlands president, Vladimir Putin, under et av tankesmias arrangementer.

Les også

Støre vinner USA-duellen: Forsker trodde Norge hadde havnet i bakevja

Har fått beskyldninger

I Norge har Diesen blitt beskyldt for å gjengi russisk propaganda.

– Vi har kun følelser i norsk diskurs, og ingen rasjonell debatt. Logikken bak slike tullete anklager er at å erkjenne russiske sikkerhetsbekymringer er å «forsvare» eller «legitimere» Russland, og det blir dermed «pro-ukrainsk» å avvise alt som Russland sier og kalle det «propaganda», uttaler Diesen.

– Men dersom vi ikke erkjenner russiske sikkerhetsinteresser, graver vi en grav for Ukraina.

Det er ikke riktig at det ikke finnes noen rasjonell debatt om krigen i Ukraina i Norge, men slik som Diesen påpeker, skaper den steile fronter.

Ulike norske akademikere har fortalt om ubehagelige opplevelser knyttet til deltakelse i debatten, blant annet at å forklare Russlands syn har blitt forvekslet med å forsvare Russlands syn.

Folk flest forstår logikken, men det er ikke mulig å ha en samfunnsdebatt ettersom all kritikk av Nato ekspansjonismen blir avvist som «propaganda».
Glenn Diesen
Listetopp, FOR

Russlands fullskalainvasjon

– Det var helt opplagt for ledende eksperter at Russland ville invadere dersom Nato forsøkte å ekspandere, og det finnes ingen mulighet for fred dersom Nato ikke aksepterer at Ukraina må være nøytralt, uttaler Diesen og legger til:

– Folk flest forstår logikken, men det er ikke mulig å ha en samfunnsdebatt ettersom all kritikk av Nato-ekspansjonismen blir avvist som «propaganda».

I tiåra som ledet opp til fullskalainvasjonen av Ukraina, ble det fra ulikt hold reist bekymringer knyttet til Natos ekspansjon østover. Blant annet av Vladimir Putin, som vektla dette i sin tale til sikkerhetskonferansen i München i 2007.

Nato vil derimot være uenige i at det var forsøk på ekspansjon østover som ledet til Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.

Blant annet mener Nato at det er land som velger å bli medlem av Nato, ikke motsatt. I tillegg vil Nato hevde – til tross for at de har angrepet andre land – at de er en rent defensiv militærallianse.

For øvrig var sikkerhetsbekymringer bare én av Putins begrunnelser for å iverksette fullskalainvasjonen i 2022.

Omtalte personer