Vi er dypt avhengige av amerikansk programvare og digitale tjenester

I praksis sendes store datamengder frem og tilbake over Atlanterhavet for behandling eller for å plasseres i amerikanske datasentre som backup, og dette er en helt nødvendig del av måten techgigantene driver sine tjenester på.

Ifølge amerikansk lov kan etterretningstjenestene der kreve tilgang til data fra skyleverandørene på amerikansk jord, og siden Edward Snowdens avsløringer av USAs globale overvåking av data har det vært åpenbart at amerikanske myndigheter har «bakdører» og tilnærmet uhindret tilgang til dataene som sendes gjennom de internasjonale kablene.

Denne åpenheten er ikke akseptabel i lys av EUs lovgivning, og USA og EU har flere ganger forsøkt å inngå avtaler om garantier og unntak fra amerikansk lov slik at EUs krav om databeskyttelse blir overholdt. 

Den østerrikske aktivisten og advokaten Max Schrems har imidlertid to ganger utfordret avtalene ved å gå til sak i EU-domstolen, og i begge tilfellene slo domstolen fast at USA ikke kunne betraktes som et sikkert tredjeland.

I fjor inngikk EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og daværende president Joe Biden en ny avtale som skjerpet tilsynet med tilgangen til europeiske data i USA, slik at det fra et sikkerhetsperspektiv kunne sidestilles med lagring og behandling av dataene i Europa.

Men, i mellomtiden har Donald Trump sparket halvparten av tilsynsorganet som skulle sørge for at kravene ble oppfylt, og derfor har det oppstått usikkerhet om det vil være mulig å fortsette å overføre personopplysninger til servere i USA.

Er den kritiske infrastrukturen sårbar for brudd?

Skulle man være i tvil om hvorvidt en privat IT-gigant kunne finne på å dra nytte av sin teknologiske dominans for å påvirke internasjonal politikk, er det bare se på Elon Musks X og Starlink.

Musk har brukt X som et globalt talerør for å påvirke både amerikansk og europeisk politikk, men fra et geopolitisk perspektiv er det spesielt hans makt over det satellittbaserte datanettverket Starlink som er skremmende. 

I krigen mot Russland er Ukraina helt avhengig av å kunne kommunisere via Starlink, men Musk har jevnlig truet med å kutte tjenesten til Ukraina. Faktum er at tilgangen til et lands fullstendig avgjørende infrastruktur er avhengig av en enkeltpersons godvilje fra dag til dag.

Open AIs administrerende direktør, Sam Altman, har tidligere truet med å trekke ChatGPT ut av Europa på grunn av EU-kommisjonens krav om ansvarlig bruk av KI. Meta truet med å forlate Europa i 2022 på grunn av vanskelighetene med å overføre data til amerikanske servere, og Google truet i 2021 med å stenge tjenesten i Australia på grunn av et krav om databeskatning. 

Vanskelig å stille krav til monopol

Det er åpenbart at man som bruker er sårbar og synes det er vanskelig å sette betingelsene for et samarbeid med en leverandør som har monopol på en tjeneste man knapt kan unnvære.

EU-kommisjonen vedtok i forrige mandatperiode en rekke forordninger, blant annet Digital Services Act, Digital Markets Act og AI Act, som pålegger de største plattformene å fjerne skadelig innhold og vurdere og justere i tilfeller der det er uheldige bivirkninger ved bruk av deres tjenester.

Biden-administrasjonen anla monopolsaker mot techgigantene og utnevnte en sjef for de regulerende myndighetene, Lisa Khan, som åpenbart ønsket å dempe techgigantenes makt og som la opp til en regulering som lignet den europeiske.

Men igjen har det vært et betydelig skifte. Techgigantenes sjefer har blitt bestevenner med Trump, og på KI-toppmøtet i Paris forrige måned indikerte visepresident J.D. Vance at amerikanske selskaper ikke vil finne seg i å bli regulert av EUs krav om ansvarlig bruk av KI eller å ta ansvar for innholdet i deres tjenester.

Kompetanse, kontroll og mye penger forlater Europa

I en situasjon med handelskrig, der USA innfører «straffetoll» på europeiske varer, er det påfallende at Europa bruker store beløp på amerikanske digitale tjenester, programvare og maskinvare.

Dette er også beløp som beskattes så lite som overhodet mulig, slik for eksempel EU-kommisjonens søksmål mot Apples europeiske avdeling i Irland har vist.

Ifølge dataanalyseselskapet IDC hadde de danske kommunene i 2023 en utgift på 538 millioner danske kroner for Microsoft-lisenser. 

Det er viktig at vi bevarer muligheten for å drifte IT-løsningene våre selv.

Tobias Fonsmark
Direktør, Semaphor

Med god grunn. Microsofts Office-pakke og de tilhørende skytjenestene som Onedrive, Teams og Copilot, er et velfungerende, godt integrert produkt som kan understøtte organisasjoner i alle størrelser, som alle klarer å bruke, og som gjør det enkelt å utveksle og samarbeide om dokumenter.

I stedet for å ha en stor intern IT-avdeling, egne servere og programvare man selv er med på å utvikle, er det enkelt og overskuelig for en bedrift eller en myndighet å outsource så mye som mulig av driften av IT-systemene til de store amerikanske leverandørene, som sørger for at serverne fungerer og at programvaren videreutvikles og er oppdatert.

Men som Tobias Fonsmark, direktør i det danske IT-selskapet Semaphor, påpeker, betyr det på lengre sikt at den lokale kompetansen og de lokale driftsleverandørene vil forsvinne:

– Det er viktig at vi bevarer muligheten for å drifte IT-løsningene våre selv, sier han:

– Ved å velge big techs ferdige løsninger avskjærer man seg fra muligheten å tilføye nye funksjoner og tilpasse programvaren til sine egne behov.

Hvor skal man begynne?

Det er, kort sagt, mange vesentlige grunner til å prøve å redusere avhengigheten av amerikansk IT. Men det er ikke så lett.

«Vi bytter leverandør, vi går over til et helt nytt IT-system» er en skremmende setning i enhver organisasjon. Omskolering, nye installasjoner, nye funksjoner, innkjøringsperiode... Det skal ikke mye fantasi til for å forestille seg hvor mye forstyrrelser og hvor mange henvendelser til IT-supporten som skal til for å bytte ut de kjente systemene.

Det gjør ikke omstillingen noe lettere at de ikke-amerikanske alternativene generelt ikke er på nivå med techgigantenes løsninger.

Tobias Fonsmark, hvis virksomhet uttrykkelig har valgt å gå helt bort de amerikanske gigantenes løsningene, sier:

– Det finnes open source-løsninger som er fullt funksjonelle for de aller fleste formål, men brukeropplevelsen er kanskje ikke alltid så fin, og knappene er plassert andre steder enn man er vant til fra de store systemene. 

Fonsmark legger ikke skjul på at det krever innsats å bytte til alternative løsninger:

– Uavhengig av hvor mye arbeid det krever av IT-avdelingen, vil det selvfølgelig også tilkomme en tilpasningsperiode for medarbeiderne.

Han forteller at det likevel er en kraftig økende interesse i å bytte.

Netic, en dansk skyleverandør, har funnet en nisje ved å garantere kundene at dataene vil forbli på servere i Danmark, og at driften av serverne kun vil håndteres av teknikere i landet.

Det er dyrere, men for sensitive data kan det være en ekstra sikkerhet som noen kunder insisterer på, sier direktør Steen Nielsen:

– I starten, da alt skulle over i skytjenester, tenkte man ikke så mye på hvor serverne var plassert eller om teknikerne som betjener sentrene, er lokalisert i India, USA eller Europa. Men vi merker at kundene har blitt mer bevisste på sikkerheten. Samtidig har det også kommet EU-forordninger som DORA og NIS2, som stiller større krav til datasikkerhet og sikkerhet mot cyberangrep, og det er selskapenes ansvar å sørge for at deres IT-systemer kan leve opp til dette, sier Steen Nielsen. 

Å bygge infrastruktur og programvareløsninger som kan konkurrere med USA, krever enorme investeringer og ressurser. 

«Digital suverenitet» har lenge vært et slagord i Brussel. EU-kommisjonen har uten større hell forsøkt å få fart på internasjonale partnerskap, som for eksempel GaiaX-organisasjonen, der store og små europeiske programvareutviklere samarbeider om å utvikle løsninger basert på open source-prinsippet, som gjør det fritt for alle å videreutvikle programvare eller tilpasse den til egne behov. 

Etter Trumps gjenvalg har innsatsen blitt prioritert høyere. I februar lanserte EU-kommisjonen et «InvestAI»-program for å mobilisere 200 milliarder euro fra private og offentlige kilder for å investere i utvikling av kunstig intelligens og bygge et nettverk av store datasentre. Spesielt Frankrike, Tyskland og Nederland presser hardt på for dette.

India kan være en inspirasjon for Europa. Landet har en svært stor og avansert IT-industri og har i løpet av de siste ti årene systematisk bygget opp «India Stack», en samling integrerte programmer og systemer som kan brukes som grunnlag for systemer for betaling, identifikasjon, helse, mobilitet og andre grunnleggende funksjoner i samfunnet.

Programmene er utviklet for å møte indiske behov, og de er open source og dermed tilgjengelige og rimelige for utviklere som ønsker å lage lokale løsninger som spiller tett sammen med resten av Indias digitale infrastruktur.

Denne saken ble først publisert i Mandag Morgen. Den er oversatt til norsk av Ingrid Skovdahl.