Regjeringen vil bruke 400 millioner på digital sikkerhet neste år

– Når krisen inntreffer, trenger vi tilgang til mobil- og bredbåndsnett for å kunne ringe nødnummer og kontakte våre nærmeste. Alle skal være trygge i Norge. Derfor oppgraderer vi basestasjoner til å klare seg uten strømtilkobling i opptil tre døgn.

Det sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en pressemelding. Mandag er hun og justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) på Hamar for å presentere en ny nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur.

De to statsrådene benyttet anledningen til å komme med en budsjettlekkasje: Neste år vil regjeringen bruke 400 millioner på å oppgradere Norges digitale grunnmur. Det er en dobling sammenlignet med i år, ifølge regjeringen.  

– En robust og sikker digital infrastruktur er viktig for beredskapen, for alle sektorer som er helt avhengig av den, og for ivaretakelsen av befolkningen i en krisesituasjon, sier Aas-Hansen.

Ekstremvær og sabotasje

Samfunnet er helt avhengig av at mobil- og bredbåndsnettene fungerer. Både helsetjenester, finans, transport og offentlig kommunikasjon blir hardt rammet hvis de ikke gjør det. Det er særlig ekstremvær og andre alvorlige hendelser som kan true den digitale sikkerheten.

Ett eksempel er ekstremværet Hans, som i 2023 gjorde at Ål og andre kommuner i Hallingdal mistet mobildekningen og internett over lengre tid. 80 prosent av basestasjonene falt ut, og én av fem innbyggere kunne ikke gjøres rede for.

I tillegg gjør krigen i Ukraina og den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa at vi må forberede oss på sabotasje mot kritisk infrastruktur, advarer regjeringen:

– I en stadig mer digitalisert hverdag er tilgjengelighet helt avgjørende for tryggheten vår. Denne planen er avgjørende for at de digitale tjenestene fungerer eller kan gjenopprettes raskere ved kriser, sier Karianne Tung.

Gjennomføres 2026–2030

Sikkerhetsplanen som hun og justisministeren la frem mandag, følger opp Nasjonal sikkerhetsstrategi, som regjeringen la frem i mai, og totalberedskapsmeldingen som kom i januar.

Med planen skal regjeringen både øke takten betydelig på en rekke tiltak, i tillegg til at nye tiltak skal iverksettes. Disse skal myndighetene gjennomføre sammen med teleselskapene i perioden 2026 til 2030.

Her er noen av tiltakene i sikkerhetsplanen:

• 400 millioner kroner i året til å sikre den digitale infrastrukturen og øke oppetiden ved ekstremvær, sabotasje og i krise.
• Dobbelt så mange kommuner skal få forsterket ekom frem til 2030. 102 kommuner har eller er i ferd med å få det i 2025. Forsterket ekom styrker mobildekningen til alle de tre mobilnettene i et område som dekker kommunesentre med tre døgns reservestrøm og flere digitale føringsveier.
• 100 nye områder får 12–24 timers reservestrøm, og 300 basestasjoner skal få 8–24 timers reservestrøm mot 2–4 timer i dag.
• Troverdige reserveløsninger skal testes i samarbeid med frivillige kommuner. Disse skal kunne gjenopprette mobildekningen med enkle og transportable løsninger.
• Se på hvordan vi kan styrke nasjonal kontroll over kritiske funksjoner, som tidsstyring (nøyaktig tid) og posisjonering.
• Utrede løsninger for direktekommunikasjon mellom mobil og satellitt i Norge. Det kan gi et stort løft for å øke dekningen og tilgjengeligheten utover 4G/5G.
• Styrke den digitale egenberedskapen, slik at lokal, regional og nasjonal kriseledelse kan gjennomføres, selv ved store og langvarige utfall.
• Doble takten på gjennomføring av regionale risiko- og sårbarhetsanalyser, med tilhørende tiltak. Det er viktig for å få et faglig grunnlag til å prioritere de viktigste tiltakene i hvert enkelt fylke.