%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Seher Aydar svarer 
Jan Christian VestreHvordan stemmer kuttene i sykehuspersonell overens med behovet i helsesektoren, og er helseministeren bekymra for at kuttene vil gå utover helsetjenestene sykehusene kan tilby?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Helseministeren har gjentatte ganger påpekt behovet for en styrking av de offentlige sykehusene. Nå planlegger Oslo universitetssykehus å kutte 200 årsverk. Hvordan stemmer kuttene i sykehuspersonell overens med behovet i helsesektoren, og er helseministeren bekymra for at kuttene vil gå utover helsetjenestene sykehusene kan tilby?
Nå står 200 årsverk i Oslo Universitetssykehus i fare. 21. august kan vi lese at OUS må kutte 200 årsverk innen utgangen av 2026. VG skriver:
«Bakgrunnen for kuttene er finansieringsmodellen staten har lagt på helseforetakene. For å få lov til å låne penger til nye bygg og utstyr, krever staten at sykehusene kan vise til overskudd.»
Helseforetakene, som er eid av staten, må låner pengene av nettopp staten.
Det er svært kritisk når sykehusenes krav til lån, går utover drifta på sykehusene. Midler til nødvendig overskudd, må tas fra driftsbudsjettene, som igjen vil ha konsekvenser for helsetilbudene sykehusene kan tilby, de ansattes arbeidsforhold og, ikke minst, pasientene.
Slik det kommer fra, i VG saken, så vil kuttene i denne omgang ramme Teknologi- og innovasjonsklinikken, samt Oslo Sykehusservice.
Ansatte her arbeider med områder innenfor blant annet medisinsk teknologi, forskning og innovasjon. Oslo Sykehusservice har ansvar for blant annet å understøtte sykehusets kjerneoppgaver innen pasientbehandling, forskning og undervisning. Dermed er de helt sentrale for å frigjøre tid for de kliniske avdelingene. Tjenestene inkluderer forsyning av sterile instrumenter, håndtering av labmateriale, transport og annen logistikk som er essensiell for sykehusdriften.
Det investeres nå for betydelige beløp i norske sykehus, blant annet i Oslo universitetssykehus.
De regionale helseforetakene mottar en samlet økonomisk ramme som også skal dekke kostnader til bygninger, teknologi og utstyr. Uten ansvaret for investeringer ville driftsbevilgningene til sykehusene blitt redusert.
Regjeringen har bidratt i positiv retning med gode sykehusbudsjetter i de siste årene. I tillegg har vi sørget for flere viktige endringer i finansieringsmodellen for investeringer, blant annet med mer gunstige rentebetingelser ved lån til store investeringsprosjekter gjennom endringer i rentemodellen.
Helse Sør-Øst RHF har etablert en egen inntektsmodell innad i regionen basert på prinsipper som ligner på inntektsmodellen fra staten til helseregionene. Det er Helse Sør-Øst RHF sammen med Oslo universitetssykehus som må vurderer hvordan den økonomiske situasjonen i helseforetaket skal håndteres. Regjeringens oppgave er å stille med lån til prosjekter når regionene ber om dette, og sørge for gode sykehusbudsjetter som tar høyde for både drift og investering.
Det vil være behov for kontinuerlige endringer og omstillinger i sykehusene framover. Det gjelder ikke minst Oslo universitetssykehus. Drift av sykehusene og nødvendige tiltak for å tilpasse driften til rammene ligger til helseforetakene. Jeg mener det er riktig og nødvendig at helseforetakene gjør nødvendige tiltak for å sikre at sykehuspersonellet benyttes på en best mulig måte.
