En blå ungdomsleder har fått dobbelt så mye medieomtale som AUF-lederen

Hvilke politikere og partier omtales mest? Og hvilke saker snakkes og skrives det mest om i denne valgkampen?

Alt dette har medieovervåkerne i Infomedia oversikt over. Tallene de har funnet frem for Altinget viser både overraskende og mindre overraskende funn.

– Vi har strukket oss tilbake til 1. juni for å få med den lange valgkampen, opplyser senior dataanalytiker, Mats Varre Sandøy, i Infomedia.

Kartleggingsperioden er frem til 27. august. Alle tallene er hentet fra Infomedias database, som blant annet inneholder data fra norske medier.

Kun skriftlige, redaksjonelle kilder er inkludert i denne analysen. Omtale i sosiale medier, radio, TV og podcaster er altså ikke med. 

Støre mest omtalt av partilederne

Ikke overraskende viser tallene at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er den partilederen som har fått mest omtale.

– At Støre kommer på topp, er jo ingen overraskelse. Ap er største parti på målingene, og han er statsministeren. Så den er gitt, sier Sandøy.

Han hadde trodd medieomtalen skulle vært jevnere mellom Erna Solberg (H) og Sylvi Listhaug (Frp):

– Nå er det 2000 artikler som skiller dem.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som kommer på fjerdeplass, er nevnt i under halvparten så mange artikler som Listhaug.

Ellers viser tallene at KrF-leder Dag-Inge Ulstein omtales i mer enn dobbelt så mange artikler som Rødts Marie Sneve Martiniussen – selv om Rødt på de aller fleste meningsmålinger ligger foran KrF i oppslutning. Det kan tyde på at klar tale i kontroversielle spørsmål som Pride-flagg og kjønnsspørsmål, har bidratt til at Ulstein oftere nevnes.

Én ting overrasker Sandøy: Det er hvor lite omtale det er av MDG-leder Arild Hermstad.

– Han er såpass lite synlig at Liland har vært vel så synlig, og nesten mer enn MDGs frontfigur, spesielt de siste ukene, sier han og sikter til MDGs nestleder Ingrid Liland.

De blå danker ut de røde

Mens Støre er den mest omtalte partilederen, havner AUF-leder Gaute Skjervø langt bak Unge Høyres Ola Svenneby og FpU-leder Simen Velle. Og selv om Velle og Svenneby er større enn Skjervø på Tik Tok og Instagram, gjenspeiles ikke dette i disse tallene, siden omtale i sosiale medier ikke teller med.

– Men når man ser på rekkefølgen her, er det nærliggende å tenke at populariteten i sosiale medier er en medvirkende faktor, sier Sandøy.

Han tror Svenneby og Velle har fått en status som gjør at mediene liker å snakke med dem.

I tillegg kan det ha betydning at både Svenneby og Velle er kandidater til Stortinget fra Oslo, mens AUF-lederen ikke har noen fremtredende plass på noen liste foran høstens valg. Høyres lave oppslutning ser imidlertid ut til å kunne ramme Svennebys sjanse for å komme inn på Stortinget.

Det er nærliggende å tenke at populariteten i sosiale medier er en medvirkende faktor.

Mats Varre Sandøy
Senior dataanalytiker i Infomedia

– Og Høyre har jo gått hardt ut for å motivere folk til å stemme for å få Svenneby inn på Tinget, sier Sandøy, som mener det også bidrar til at Svenneby topper oversikten.

I likhet med partileder Ulstein, gjør KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland det bedre enn partiets oppslutning skulle tilsi. Han nevnes i tre ganger så mange artikler som SU-leder Audun Hammer Hovda.

Hvordan ungdomspolitikernes mediedekning henger sammen med ungdomspartienes popularitet, vil tirsdagens skolevalg gi en pekepinn om.

Frp er oftere nevnt enn Høyre.

Ser man på partienes synlighet, topper Arbeiderpartiet også den oversikten. Ap får drahjelp av å sitte i regjering, fordi alle saker som kommer fra regjeringen der Ap eller Ap-statsråder er nevnt, vil telle med.

– På generelt grunnlag kan man si at regjeringspartier jo vet å utnytte det med å komme med gode saker før en valgkamp for å få positiv omtale, sier Sandøy.

Når det gjelder medieomtalen av Høyre og Frp, er plasseringen her byttet om sammenlignet med omtalen av partilederne. Frp er altså oftere nevnt enn Høyre.

Også denne oversikten viser at det er mer medieomtale av KrF enn av Rødt, som også blir slått av andre partier som ligger og vaker rundt sperregrensen.

Klima og miljø – knapt målbart

Sandøy forklarer manglende synlighet for MDG-lederen og MDG med fravær av klimaspørsmålet i denne valgkampen.

Det er ikke nok artikler til at det er et selvstendig tema.

Mats Varre Sandøy
Senior dataanalytiker i Infomedia

– Slik har det vært siden krigen i Ukraina brøt ut. Men det er jo på mange måter overraskende at man ikke klarer å få det på agendaen i større grad, sier han.

I opptelling av saker partiene knyttes til, har Infomedia en kategori som heter «energi og strøm», men ingen som heter klima og miljø.

– Det er rett og slett ikke et stort nok tema til at det fremkommer som et eget tema i dataanalysen. Det er ikke nok artikler til at det er et selvstendig tema, sier Sandøy.

Han mener at selv om det har vært dalende interesse for klima- og miljøspørsmål når manges øyne er rettet mot Ukraina, Putin og Trump, er det overraskende at «det er så dårlig stilt» med temaet klima og miljø.

Listen over medienes synlighet i ulike saker viser at regjeringspartiet Ap er mest nevnt i saker knyttet til oljefondets investeringer, krigen i Gaza og helse og velferd. Disse tallene påvirkes nok en god del av saker det er naturlig av regjeringens statsråder å kommentere.

Kategorien «valgkamp» dreier seg om alt fra meningsmålinger, omtale av sperregrensen og økonomisk støtte til partiene, samt omtale av partilederdebatter.

Kategorien samfunn og mangfold inneholder Pride-saker, kjønnsmangfold og familiepolitikk og deler av innvandringspolitikken som ikke hører inn under justisfeltet, f.eks. bosetting av flyktninger. Lokalpolitikk handler om kommunalpolitikk og lokale saker, forklarer Sandøy.