Hvilke konkrete nasjonale interesser er det regjeringen mener blir utfordret av de fem gjenstående rettsaktene i renenergipakken fra EU, og hvilke konsekvenser vil utsettelsen få for implementeringen av andre EØS-relevante rettsakter på energiområdet?

«Ren energi-pakken» ble vedtatt i EU i 2018 og 2019, og består av åtte rettsakter. Regjeringen har besluttet at fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet skal tas inn i EØS-avtalen. Når fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet med underliggende rettsakter er innlemmet, vil det såkalte EØS-etterslepet på energiområdet være omtrent halvert. Dette er et tydelig signal om at Norge tar sine EØS-forpliktelser på alvor.

EØS-avtalen forplikter oss til å innlemme EU-regelverk i avtalen uten unødig opphold. Men det betyr ikke at vi gjør det ukritisk. Vi må bruke nødvendig tid, og sikre oss forståelse fra EU-siden for tilpasninger. Dette gjør seg også gjeldende for markedsregelverket i Ren energi-pakken.

Elektrisitetsforordningen viderefører i stor grad bestemmelsene og hovedprinsippene i den tidligere forordningen som er innlemmet i EØS-avtalen som del av tredje energimarkedspakke. Forordningen er mer detaljert enn forgjengeren, og omhandler alle markedssegmentene i engrosmarkedet for elektrisk kraft. Forordningen inneholder blant annet bestemmelser om effektiv håndtering av flaskehalser i overføringsnettet gjennom inndeling i budområder, for å øke utnyttelsen av eksisterende grensekryssende infrastruktur. Forordningen oppretter regionale koordineringssentre for transmisjonssystem-operatørene og et nytt europeisk samarbeidsorgan for operatører av distribusjonsnett (DSO-er).

Elmarkedsdirektivet innfører nye bestemmelser blant annet knyttet til energilagring, forbrukerrettigheter og lokale energisamfunn.

ACER-forordningen: Sentrale bestemmelser i ACER-forordningen som ble innlemmet i EØS-avtalen som en del av tredje energimarkedspakke videreføres. Det er samtidig slik at den reviderte ACER-forordningen i Ren energi-pakken i noe grad styrker posisjonen til ACER, blant annet ved at flere forslag til vilkår og metoder skal oversendes ACER for revisjon og godkjenning.

Vi er i en situasjon med stor ustabilitet i de europeiske kraftmarkedene, med høye og svært ustabile priser. Dette skyldes bortfall av russiske gassleveranser til EU og omlegging til et mer fornybart kraftsystem i Europa, i kombinasjon med rask utfasing av kjernekraft. Det er også utfordringer knyttet til enkelte EU-lands nasjonale energipolitikk, herunder spørsmål om prisområder. Regjeringen mener derfor ikke det er riktig å knytte oss tettere til det europeiske kraftmarkedet ved å innlemme disse rettsaktene i EØS-avtalen slik situasjonen er nå.

Det betyr imidlertid ikke at det er aktuelt å benytte reservasjonsretten. I stedet vil vi jobbe sammen med EU og europeiske land om å forbedre det europeiske kraftsystemet. Også EU er opptatt av lavere og mer stabile strømpriser, og er i ferd med å lansere nye tiltak for å redusere strømprisene og bedre Europas konkurransekraft. Vi vil ta aktiv del i den europeiske diskusjonen knyttet til dette.

Det er også viktig å presisere at EU reviderte elektrisitetsforordningen og elmarkedsdirektivet i 2024. Det vil være naturlig å inkludere de nyeste endringene av regelverket når vi vurderer konsekvensene av innlemmelse i EØS-avtalen.

Det er knyttet egne problemstillinger til forordningen om energi- og klimaplaner (styringssystem-forordningen) og risikoberedskapsforordningen. Sistnevnte forordning berører forsyningssikkerhet, et område der vi i liten grad har innlemmet regler i EØS-avtalen. Vi må derfor vurdere presedensvirkninger i tillegg til det materielle innholdet i forordningen. Førstnevnte rettsakt handler om rapportering på en rekke energi- og klimarelaterte områder. Utvalgte bestemmelser knyttet til klima ble i 2019 innlemmet i EØS-avtalens protokoll 31 som del av avtalen om felles oppfyllelse av utslippsmålene for 2030. De energirelaterte delene av styringssystemforordningen er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Det er derfor flere EØS-rettslige problemstillinger som gjør seg gjeldende for denne forordningen, og det vil være behov for tilpasninger.