Hva vil helseministeren foreta seg når helseforetakene ikke leverer på forventingene i helsetalen 2025 og hvordan vil han sikre et forsvarlig fødetilbud ved Rikshospitalet?

Helseforetakene i landet har ansvar for at fødetilbudet er forsvarlig, og må sørge for forsvarlig bemanning og at denne er i tråd med kvalitets- og kompetansekrav i den nasjonale faglige retningslinjen for fødselsomsorgen (2024). Befolkningen skal ha trygghet for at fødetilbudene ved landets helseforetak, er trygge og forsvarlige.

Dette aktuelle spørsmålet berører en rekke ulike temaer, og som det vises til så har jeg i min årlige helsetale – og i andre sammenhenger – fremhevet tydelige ambisjoner overfor helseforetakene. Disse er blant annet knyttet til viktigheten av trygge og gode arbeidsmiljøer, godt partssamarbeid på ulike nivåer, faglig autonomi og behov for innsats rettet mot et for høyt sykefravær i spesialisthelsetjenesten.

Når det gjelder situasjonen ved Oslo universitetssykehus HF, som det her konkret vises til, så har Helse- og omsorgsdepartementet innhentet informasjon fra Helse Sør-Øst RHF, som igjen har innhentet informasjon fra Oslo universitetssykehus HF. De viser til at fødeavdelingen ved universitetssykehuset er landets største med virksomhet både på Rikshospitalet og ved Ullevål sykehus. Rikshospitalet har i dag i underkant av 2500 fødsler årlig, mens det på Ullevål sykehus fødes mellom 6000 og 7000 barn hvert år. Oslo universitetssykehus HF skal som kjent flytte inn i nye bygg i 2031/2032, og da med lik fordeling av fødsler mellom Nye Rikshospitalet og Nye Aker – med rundt 5000 fødsler hvert sted. For å forberede organisasjonen på de endringene som kommer, er det iverksatt en organisasjonsutviklingsprosess.

Oslo universitetssykehus HF har opplevd at rekruttering av jordmødre har vært krevende over noe tid. Dette er for øvrig en utfordring som gjelder hele fødsels- og barselomsorgen, og ikke noe som er unikt for dette sykehuset. Oslo universitetssykehus HF opplyser at de har tatt grep for at tjenestene – i tillegg til å være faglig forsvarlige – også skal være fremtidsrettede og tilpasset behovene i helsetjenesten. På bakgrunn av dette har fødeavdelingen valgt å innføre en ny organisering, med mål om at jordmødrene er til stede der behovet til enhver tid er størst. Dette innebærer rent praktisk at jordmødre, sammen med andre helsepersonell-grupper, i større grad enn tidligere arbeider på tvers av avdelingens ulike enheter. Dette er en ny organisering av arbeidet som vil kreve omstilling og en viss innkjøringstid for både ansatte og ledelse. God dialog med de ansatte, tillitsvalgte og verneombud er særlig viktig i dette arbeidet.

Når det gjelder opplevelse av mangelfull involvering og medvirkning for ansatte, så opplyser helseforetaket at avdelingen er i kontinuerlig dialog med de ansatte og at de har månedlige møter med både tillitsvalgte og verneombud for å sikre forbedringer og nødvendige justeringer. Det er sterke og kompetente fagmiljøer ved fødeavdelingen, og sykehusets ledelse har et klart mål om å både bevare og videreutvikle disse miljøene.

I informasjonen som er mottatt fra Oslo universitetssykehus HF opplyser de at det totale sykefraværet i fødeavdelingen nå er tilnærmet uendret sammenliknet med samme periode i fjor; 8,3 prosent i 2024 mot 8,9 prosent i 2025. Her gjør jeg for ordens skyld oppmerksom på at høyt sykefravær er en generell utfordring i spesialisthelsetjenesten, som i store deler av arbeidslivet for øvrig, særlig etter pandemien. Det er derfor også et område hvor det er stilt klare styringskrav, og hvor det følgelig er satt inn ekstra innsats i spesialisthelsetjenesten. Videre er det for øvrig opplyst fra universitetssykehuset at avdelingen er kjent med at det i en periode var for dårlig renhold, og at det derfor er gjennomført tiltak for å bedre renholds-rutiner. Både ansatte og fødende skal være trygge på at omgivelsene ikke gir grunnlag for smitte og sykdom.

Avslutningsvis vil jeg minne om at tilgang til fagfolk er en av de største utfordringene helsetjenestene står overfor i årene framover – også innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Det innebærer at vi blant annet må utdanne flere spesialsykepleiere, inkludert jordmødre og helsesykepleiere. Vi må se på hvordan vi både beholder og bruker helsepersonell bedre enn i dag, for eksempel gjennom bedre samarbeid mellom sykehus og kommuner om jordmorressurser. Regjeringen har innført et rekrutterings- og samhandlingstilskudd som skal understøtte gode pasientforløp, effektiv ressursbruk og tjenesteutvikling mellom nivåene, f.eks. utprøving og etablering av kombinerte stillinger i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. En rekke tiltak er satt inn og pågår i ulike deler av tjenesten, med siktemål om å fortsatt ha et trygt, godt og bærekraftig fødselstilbud i norsk helsetjeneste.