Hvordan ivaretas kapasiteten ved øyeklinikkene når endringer i DRG-systemet insentiverer behandling som krever flere besøk?

Hvordan vurderer statsråden at hensynet til kapasitet ved øyeklinikkene ivaretas, når Helsedirektoratet gjennomfører endringer i DRG-systemet som insentiverer bruk av behandling som krever flere klinikkbesøk? 

Prioriteringsmeldingen som behandles i Stortinget i disse dager, skisserer en ny retning for legemiddelpolitikken, hvor helsepersonelleffekter skal telle med i prioriteringsbeslutninger.

I starten av inneværende år trådte det i kraft endringer i systemet for innsatsstyrt finansiering. En av endringene gjelder sammenslåing av to DRG-koder, 802P og 802U, som begge er knyttet til injeksjonsbehandling av øyesykdommer. Disse kodene har vært knyttet til hvilket legemiddel som brukes i behandlingen, der det ene og eldre legemiddelet bevacizumab har hatt en lavere DRG-vekt enn koden som brukes når det behandles med øvrige patenterte legemidler. Ved å flytte koden som brukes til bevacizumab til den koden som refunderer injeksjon med øvrige preparat, vil det kunne gi økt insentiv for sykehus til å øke bruken av bevacizumab da det vil refundere samme sum, men med lavere legemiddelkostnad.

Det har vært god grunn til at disse DRG-kodene har vært separate. De siste årene har det kommet en ny generasjon med legemidler til behandling med intravitreal injeksjon hvor pasienter trenger færre injeksjoner og færre sykehusbesøk for å opprettholde synet.

Et av disse, (faricimab), som ble innført i 2023, har gjennom både registreringsstudier og flere studier med virkelighetsdata vist at pasienter trenger færre injeksjoner og sykehusbesøk enn annen standardbehandling. En industriuavhengig kostnadsstudie fra Sverige som ble publisert i høst, der det ble brukt data fra det Svenske Makularegisteret, sammenlignet faricimab med bevacizumab i samme behandlingskontekst som i Norge. Studien konkluderte med at med at ny behandling er kostnadseffektiv, og at økt behandlingsintervall er bedre for både pasientene selv og klinikkene, i form av frigjort kapasitet ved færre besøk.

Sammenslåing av DRG-kodene, forsterker insentivene til å bruke mer bevacizumab i Norge, og som i praksis betyr det at det skal prioriteres en behandling som legger beslag på mer ressurser og helsepersonell enn alternativet, uten konsekvensvurdering. Øyefeltet har helseministeren selv nevnt som et prioritert område i “ventetidsløftet” og er det området med lengst ventetid for pasienter i dag. Sykdommene som behandles med disse DRG-kodene, er også blant de raskest voksende i landet.