Forventer at Norge viser mot på COP29

Kan skape betydelige vanskeligheter

I år står forhandlingene overfor en stor og vanskelig oppgave: å bli enige om et nytt globalt finansieringsmål (New Collective Quantitative Goal on Climate Finance - NCQG).

Klimafinansiering handler i hovedsak om rike lands finansieringsbidrag til fattigere land som rammes hardest av klimakrisen, men som historisk sett har hatt lavest klimagassutslipp. 

I et år der varmerekordene er slått hver eneste måned, og dødelige stormer, oversvømmelser, tørkeperioder, og skogbranner preger livet til stadig flere millioner, er de kommende forhandlingene særlig kritiske

I forberedelsene mot Baku kjenner jeg på en viss nervøsitet over om partene virkelig klarer å nå en enighet. Klimafinansiering er alvorlig underfinansiert, samtidig som vi står overfor et økende ekstremvær som allerede rammer hardt. Forhandlingene vil være preget av lav global tillit, forverret av geopolitisk spenning og en økende proteksjonisme som setter nasjonale interesser foran globale fellesskap.

Dette kan skape betydelige vanskeligheter når det gjelder å bli enige om både ambisiøse mål og særlig rike lands ansvar til å finansiere klimatiltak.

Gjennom 2024 har vi sett at partene står langt fra hverandre når det gjelder det nye målet.  Det er bred enighet om at behovet for finansiering er stort, men hvor stort målet bør være, og hvem som skal bidra mest til potten, rives og slites de om.

På den ene siden er land med historisk lavt utslipp blant de største forurenserne vi har i dag. På den andre siden er dette utslippet lavt dersom man bruker per capita som utgangspunkt. Det er vanskelig å få kabalen til å gå opp uten å enes om verdien av hvert enkelt kort.

Særskilt ansvar

Forhandlingene vil være preget av lav global tillit, forverret av geopolitisk spenning og en økende proteksjonisme som setter nasjonale interesser foran globale fellesskap

Sammen med en rekke andre miljøorganisasjoner reiser jeg til Baku for å overvære forhandlingene. Målet med tilstedeværelsen er å påvirke forhandlingene i mest mulig ambisiøs retning. Særlig skal jeg jobbe for at Norges delegasjon tør å være modige, og tar sitt ansvar i forhandlingene om det nye finansieringsmålet.

Forventningene mine til Norges rolle i forhandlingene er høye, men ikke uoppnåelige.

Helt konkret mener jeg at Norge må jobbe for at det nye finansieringsmålet blir på minst 1000 milliarder dollar årlig. Hovedvekten av dette må være offentlig, tilskuddsbasert, addisjonell finansiering. Privat kapital og andre kilder kan være et supplement, eller stå som et separat mål. Uavhengig løsning, må målet skille tydelig mellom offentlig finansiering og annen finansiering.

Som en av verdens rikeste nasjoner har Norge et særskilt ansvar når det gjelder klimafinansiering. Etter å ha nådd sitt eget mål om å doble klimafinansieringen fra 7 til 14 milliarder kroner, må Norge bruke muligheten til å øke sitt eget bidrag betraktelig nå, og i årene fremover.

Jeg mener Norges nasjonale mål må være minst 67 milliarder kroner årlig. Det er bare rett og rimelig at Norge bidrar mer enn de har gjort hittil. Det kan ikke være sånn at det er de som har bidratt minst til klimakrisen, som også skal betale den høyeste prisen både i form av kriser og kapital. 

Avgjørende

Som en av verdens rikeste nasjoner har Norge et særskilt ansvar når det gjelder klimafinansiering

I forhandlingene i Baku bør Norge være en brobygger. I stedet for å stå hardt på at fremvoksende økonomier som Kina og Saudi-Arabia må bidra mest, bør Norge fokusere på å bygge tillit og finne felles løsninger.

Det er avgjørende at Norge ikke går inn med en konfronterende holdning, men går foran med ydmykhet, og foreslår konstruktive løsninger uten å bruke forhandlingsteknikk som kan skape motsetninger. En ting Norge kan gjøre er å peke på terskler for hva disse landene må bidra med, slik som Canada og Sveits har gjort. 

Klimatoppmøtet i Baku er en mulighet for Norge til å innta en lederrolle, og vise villighet til å ta ansvar. Ikke bare for våre egne utslipp – der vi til og med sliter med å nå våre egne mål – men også i den globale klimainnsatsen.

Med ydmykhet og vilje til samarbeid kan Norge legge til rette for en inkluderende dialog som styrker tilliten og samarbeidet mellom industriland og utviklingsland. Klimatoppmøtet må bli et vendepunkt hvor Norge tar sitt historiske ansvar og sørger for et så rettferdig og behovsbasert finansieringsmål som overhodet mulig.