Hun ble caddy for daddy – kan man avskaffe usikkerhet med en dårlig avtale?
Fortellingen om toll-avtalen kan bli mer alvorlig for europeisk politikk enn satsen. For Ursula von der Leyen er det nå kampen begynner. Men det er vanskelig å vinne når man har godtatt et spill der bare Donald Trump kan reglene.


Jette F. Christensen
Europa- og sikkerhetsanalytiker i AltingetI helgen ble Ursula van der Leyen Donald Trumps caddy. Han har ikke bare bestemt hvor høy den nye tollsatsen skal være, han bestemte også hvor avtalen skulle inngås: som en del av hans golftur. Amerikanske forbrukere og europeiske arbeidstagere står i fare for å bli de første umiddelbare prisbetalerne. Enn så lenge har euroen og aksjeterminene reagert positivt på at beslutningen endelig er fattet. Frykten for at det kunne blitt verre har fått positive utslag. Men prisen for EUs makt og styringsevne har allerede oversteget 15 prosent.
Penger og mennesker har til felles at vi trives best når vi vet hva vi har å forholde oss til. En uke med regn varslet på yr.no gir muligheter for å planlegge for en hyggelig ferie likevel, mens to dager men uanmeldt styrtregn kan spyle bort selv den fineste ferieidyll. Derfor reagerer markedene positivt på en dårlig avtale. Nå vet man i det minste hvor dårlig den er. Men det er ikke bare toll som påvirker vekst, konkurransekraft og dermed liv og næringsliv.
Hvordan den enda høyere tollsatsen på stål og aluminium vil påvirke land som Norge er det heller ingen som vet enda.
Jette F. Christensen
Europa- og sikkerhetsanalytiker, Altinget
Hvordan den historisk høye tollsatsen vil ha effekt på næringsliv og hverdagsliv, er fortsatt usikkert. Hvor lenge den varer, er også usikkert, og hvordan den enda høyere tollsatsen på stål og aluminium vil påvirke land som Norge er det heller ingen som vet enda.
En usikkerhet som på ingen måte er avskaffet er hvordan EUs beskyttelsestiltak vil skade utenforland. Norge som storprodusent av ferrosilisium ligger an til å bli stortaper om vi ikke blir regnet på innsiden av muren som skal veie opp for muren.
Hva er sikkert nå?
Representanter fra finans og politikk har uttalt seg om avtalen på en måte som tjener deres interesser best. Man kan kort oppsummert dele reaksjonene inn i tre kategorier: banker og finansbransjen, politikere som vil gi inntrykk av at EU har fått til en bedre avtale enn antatt – og de som har politisk gevinst å tjene på at von der Leyen har vært en dårlig forhandler.
Hvis usikkerheten er avskaffet, er den erstattet med en sikkerhet om at Donald Trump styrer handelsforholdet mellom USA og EU, og Norge, basert på en forhandlingsmetode som bare gagner ham og hans meningsfeller.
Jette F. Christensen
Europa- og sikkerhetsanalytiker, Altinget
Finansbransjen som ønsker å bidra til at markedene beholder roen og stabiliteten, holder frem at Trumps trussel om 50 prosent tross alt ville vært verre enn 15 prosent. Femten er også et mindre tall enn tredve, som var satsen Trump truet med sist.
Europeiske ledere som ønsker å bidra til ikke ytterligere å svekke Ursula von der Leyens forhandlingsevne og EUs troverdighet som røkter av medlemslandenes interesser, har sluttet seg til beskrivelsen at avtalen var bedre enn fryktet. Friedrich Merz har håpefullt snakket om at bilsektoren har kommet mindre dårlig ut av det enn man trodde, mens spanske Pedro Sánchez kort har uttalt til Politico at han har akseptert avtalen «uten entusiasme». Jonas Gahr Støre har uttalt at «EU-kommisjonen har gjort det på en så god måte som mulig» og at «det er bra å få avskaffet usikkerheten».
Forskjellen på sikkerhet og usikkerhet ligger ikke bare i å inngå en dårlig toll-avtale. Den ligger i stabile handelsforhold mellom EU og USA og politisk styring som innbyr til tillit hos folk og marked. Hvis usikkerheten er avskaffet, er den erstattet med en sikkerhet om at Donald Trump styrer handelsforholdet mellom USA og EU, og Norge, basert på en forhandlingsmetode som bare gagner ham og hans meningsfeller.
En seier for Orbán
De eneste som tjener på denne avtalen så langt, er de som ønsker å svekke Ursula von Der Leyens renomé som politiske leder og EU som forvalter av medlemslandenes økonomiske interesser. Viktor Orbáns uttalelse om at avtalen ikke er en enighet og at «Donald Trump spiste von der Leyen til frokost» illustrer hvor effektivt denne avtalen kan brukes for å svekke EU.
De eneste som tjener på denne avtalen så langt, er de som ønsker å svekke Ursula von Der Leyens renomé som politiske leder.
Jette F. Christensen
Europa- og sikkerhetsanalytiker, Altinget
Det hjelper heller ikke at Storbritannia fikk en bedre avtale. Eller at Trumps forhandlingsteam forteller at EU ikke har brukt møtene til forhandlinger før siste slutt. Eller at avtalen ikke tjener Europeiske interesser. Eller at ingen vet hvor lenge den står. Eller at forholdet mellom EU og USA nå fullt og helt styres av sistnevnte. Selv om situasjonen gagner de som ønsker å gjøre EU til en bank som kan ta regninger uten å stille krav til medlemsland om å følge felles regler, betyr det ikke at kritikerne av avtalen tar feil.
Det er vanskelig å være uenig med franske François Bayrou som skrev på X at «det er en mørk dag når en allianse av frie folk, forent for å verne sine verdier og felles interesser, overlater seg selv til underkastelse».
Von der Leyen har uttalt at denne avtalen var det beste de kunne få til. Det er det bare de som har sittet i forhandlingene som vet. Det vi ikke vet, er om dette er det beste HUN kunne få til, eller om andre kunne gjort det bedre.
Problemet til von der Leyen er ikke bare toll-avtalen. Det er at fortellingen om at USA styrer EU mer enn hun gjør har fått et nytt kapittel.

Donald J. Trump

Ursula von der Leyen
