Nå overtar Polen og Danmark EU-formannskapet: Dette vil de gjøre i EU det neste halvannet året
Like før jul presenterte Danmarks europaminister Marie Bjerre (V) sammen med Polen og Kypros hvilke ambisjoner de har for de neste 18 måneders arbeid i EUs ministerråd. De tre landene skal etter tur sitte øverst ved bordenden.
Rikke Albrechtsen
EU-redaktørBRUSSEL: Sikkerhet, konkurranseevne og demokrati vil være noen av ordene europeerne kan forberede seg på å høre mye mer om i løpet av de neste 18 månedene.
Dette er overskriftene som de tre fremtidige EU-presidentskapene har satt på sitt felles program for det neste halvannet året.
Det fremgår av et dokument med prioriteringer som de tre landene presenterte for sine EU-kolleger på et rådsmøte i Brussel like før jul.
1. januar overtar Polen formannskapet i EUs ministerråd etter et halvår med Ungarn ved førersetet. Etterfulgt av Danmark fra 1. juli og resten av året. Neste år overtar Kypros stafettpinnen.
De gjør dette med disse prioriteringene:
1. Et sterkt og sikkert Europa
- Fortsatt robust politisk, økonomisk, militær, energimessig og humanitær støtte til Ukraina så lenge det er nødvendig for å oppnå fred, sikkerhet og stabilitet.
- En troverdig europeisk respons på konflikten i Midtøsten, med fokus på mer humanitær bistand og en bærekraftig fred.
- Fremme av samarbeid med USA og Storbritannia.
- Styrke EUs handelspolitikk, blant annet for å redusere strategisk avhengighet og diversifisere forsyningskjedene.
- Fokus på maritim sikkerhet i Østersjøen, Rødehavet og Svartehavet.
Sikkerhet og forsvar
- Fokus på å bekjempe kriminalitet både offline og online, bekjempe terrorisme og organisert kriminalitet.
- Styrke beredskap og motstandskraft mot naturkatastrofer og nye trusler som cyber- og hybridangrep, utenlandsk innblanding i for eksempel valg og bruk av migranter som pressmiddel.
- Beskyttelse av EUs kritiske infrastruktur.
- Styrking av Unionens forsvarsevne mot militære trusler. Disse inkluderer muligheten for å øke forsvarsinvesteringene, utvikle produksjonskapasiteten til europeisk forsvarsindustri og et bedre integrert marked.
- Fremme EUs samarbeid med NATO.
Migrasjon og grenser
- Sterkere beskyttelse av EUs ytre grenser og utforsking av nye måter å forhindre irregulær migrasjon til Europa.
- Fokus på fjerning av avviste asylsøkere, inkludert gjennom «gjensidig fordelaktige» partnerskap med både opprinnelses- og transittland, og gjennom en «strategisk tilnærming» til EUs visumpolitikk.
Utvidelse
- Det skal bygges videre på det momentum som nå er i utvidelsesforhandlingene med EUs søkerland, på samme måte som det må ses på om noen av landene kan integreres ytterligere i unionen på ulike politikkområder.
- Fokus på de interne reformene i EU, som vil sikre at unionens egen politikk, økonomiske forhold og institusjoner kan omfavne nye medlemsland.
2. Et velfungerende og konkurransedyktig Europa
- Styrke EUs langsiktige konkurranseevne og produktivitet og kapasitet på teknologiske områder som er viktige for fremtiden. Dette inkluderer flere investeringer i infrastruktur som kan bidra til overgangen til en grønnere og mer digital økonomi.
- Fremme EUs indre marked ved å fjerne hindringer og sikre like konkurransevilkår. Dette gjelder spesielt innen områder som energi, finans og telekommunikasjon.
- Transportsektoren må også gjøres mer konkurransedyktig, og det må jobbes mer med toll og bekjempelse av skatteunndragelse.
- Reduksjon av administrative byrder, spesielt for små og mellomstore bedrifter.
- Fremme EUs kapitalmarkedsunion for å mobilisere private investeringer og lette tilgangen til finansiering. Fullføring av bankunionen.
Grøn og digital omstilling
- Arbeide mot målet om klimanøytralitet i 2050 ved å implementere lovverket for 2030 og jobbe mot et nytt klimamål i 2040. Dette må gjøres på en rettferdig, solidaritetsbasert, kostnadseffektiv og konkurransedyktig måte.
- Sikre EUs lederskap på den globale scenen i internasjonale forhandlinger om klima og naturmangfold.
- Utvikle en sirkulær og ressurseffektiv økonomi, fremme utvikling av rene og klimanøytrale teknologier og produkter i industrien, styrke bioøkonomien, beskytte natur og økosystemer, inkludert hav.
- Fremme klimatilpasning og forberede seg på ekstremvær.
- Fremme konkurransedyktig og bærekraftig landbruk.
- Øke unionens energiuavhengighet og bygge en ekte energiunion. Dette vil innebære mer elektrifisering og investeringer i nett, lagring og mellomlandsforbindelser, samtidig som tillatelser til blant annet fornybar energi må leveres raskere.
- Utvikle EUs produksjonskapasitet når det gjelder bærekraftige teknologier og bedre forutsetninger for grenseoverskridende investeringer i infrastruktur for energi, fangst, lagring og bruk av CO2, vann, transport og kommunikasjon.
- Fokus på utvikling av digitale teknologier, særlig kunstig intelligens. Fremme EUs digitale standarder og Unionens rolle som global leder i utviklingen av regler og standarder på området.
3. Et fritt og demokratisk Europa
- Grunnleggende rettigheter må opprettholdes. Frie medier, beskyttelse av sivilsamfunnet må sikres, mer åpenhet må skapes, samtidig som teknologigigantene må ta ansvar for å sikre demokratisk dialog og beskytte mindreårige mot skadelig innhold på nettet.
- Det vil være et spesielt fokus på vold basert på kjønn, hatefulle ytringer, fremmedfrykt og diskriminering basert på tro og religion.
- Dialog med sivilt samfunn, innbyggere og særlig unge vil bli prioritert.
Les hele dokumentet her.