– Dronningen er politisk plettfri, men kronprins Frederik har allerede gjort sin første feil

Dronning Margrethe har mestret det krevende forholdet til det politiske systemet i løpet av sine 52 år som regent.

Men nå er det sønnen, kronprins Frederiks tur. Og nettopp denne balansegangen kan bli en av de viktigste og største utfordringene Danmarks fremtidige konge har i vente, ifølge kongehuskommentator Thomas Larsen.

Kronprinsen har allerede en gang tråkket feil, og den gang måtte moren ut å slukke brannen slik at den ikke spredte seg.

I 12 år var han medlem av Den internasjonale olympiske komité (OIC). Medlemskapet ble sterkt kritisert, fordi komiteen også tar politiske beslutninger.

Dette ble åpenbart da han gikk imot regjeringens ønske om å ekskludere Russland fra OL i 2016.

Episoden var nesten katastrofal, mener Thomas Larsen.

IOC-medlemskapet skapte en opphetet debatt i Danmark.

Dette var, ifølge Thomas Larsen, kronprinsens generalprøve. Men når han blir konge, må han ta den virkelige eksamenen, og han må bestå den.

– Den type politisk tonedøvhet kan han rett og slett ikke gjenta i rollen som Danmarks nye konge. Gjør han det, risikerer han å tenne på noen veldig betente konflikter i møte med det politiske systemet, mener den kongehuskommentatoren.

Når kronprinsen søndag 14. januar får tittelen kong Frederik 10., blir eksamensresultatet stående. Den fremtidige kongen må følge i sin mors fotspor som regent og kommer ikke utenom nyttårstaler der hele rikets ører lytter og vil analysere hvert eneste ord han sier.

Ingen bestemte regler for en monark

Dronning Margrethe har ikke bare mestret den politiske balansen, hun har også utvidet rammene for hva monarker kan mene noe om, mener Thomas Larsen.

– Mens hun har sittet på tronen, har hun tatt tak i noen av temaene og problemstillingene som virkelig splitter oss som land. Vi har sett mange eksempler på at folk er uenige med henne – også politikere, sier han. 

Det ville kunne bety at kongedømmet ville blitt avskaffet veldig raskt, fordi politikerne og folket ville mene at det var feil.

Lars Hovbakke Sørensen
Historiker

Dette har vært mulig fordi det har vært en grunnleggende respekt for henne som monark, utdyper han.

Det er særlig når det gjelder aktuelle samfunnsspørsmål at dronningen har utmerket seg ved å være befolkningens mor med hevet pekefinger.

Mange husker nok setningen: «Det kan vi ikke kjenne oss igjen i» fra nyttårstalen i 1984 om danskenes ugjestmildhet overfor innvandrere. Eller setningen: «Det er tankeløst, og det er først og fremst uforsvarlig» fra hennes tale under koronaepidemien om dansker som trosset forsamlingsforbud og avstandskrav med fester og bursdagsfeiringer.

Selv om talen fra 1984 skapte offentlig debatt om hvorvidt dronningen gikk for langt i hva en monark kan si noe om, mener Thomas Larsen at uttalelsen var innenfor. 

Det er historiker Lars Hovbakke Sørensen enig i. Han mener heller ikke at hun gikk over streken med sin tale den gangen. Men det er en vanskelig linje å trekke, fordi det ikke finnes lover eller regler som kan være veiledende, forklarer han.

– Men befolkningen ville nok mene at det gikk over streken om en regent begynte å si noe om noen konkrete lovforslag, sier Lars Hovbakke Sørensen.

Han mener konsekvensene av å ha en regent som er for politisk, kan være store.

– Det ville kunne bety at kongedømmet ville blitt avskaffet veldig raskt, fordi politikerne og folket ville mene at det var feil.