Blander du det demokratiske underskuddet i EU med den sosiale utviklingen i Europa, så får du gift

EU i 2030 kan fort se veldig annerledes ut enn slik vi har kjent det. Vi har allerede sett ytre høyres innflytelse. Gjennom den blokkerende makten medlemstater som Ungarn har, for eksempel mot støtte til Ukraina. Men vi ser også hvordan EUs politiske prosjekt fra kommisjonen og parlamentet flytter seg i høyre retning. Som i den økonomiske politikken, stadige innstramminger på flyktningpolitikk eller i miljøspørsmål.

Mye snakk, lite handling

For meg blir forskjellen himmelropende. Mellom EUs slappe ris mot Orban på den ene siden, og den beinharde linja de kjørte i den økonomiske politikken mot velferdsutgifter i Hellas, Irland og andre land under eurokrisa.

Freddy André Øvstegård (SV)
Leder, Arbeids- og sosialkomiteen

Mange ser på EU som et bolverk mot antidemokratiske krefter. Det stilles krav fra EU-hold om standarder knyttet til rettstat, demokrati og sivile rettigheter. Jeg anerkjenner dette, men mener det likevel er grunn å gjøre en kritisk analyse også. Det finnes i alle fall to innvendinger til hvilken rolle EU spiller her.

For det første har det vært mye snakk, men ikke fult så mye handling når det gjelder EUs faktiske tiltak mot medlemslandenes autoritære utvikling. De mest inngripende virkemidlene i traktaten knyttet til å fryse rettigheter for medlemsland som bryter med unionens verdier, er ikke tatt i bruk mot Orban eller andre. For meg blir forskjellen himmelropende. Mellom EUs slappe ris mot Orban på den ene siden, og den beinharde linja de kjørte i den økonomiske politikken mot velferdsutgifter i Hellas, Irland og andre land under eurokrisa.

Bensin på bålet

Den andre innvendingen er viktigere, og dreier seg om årsakene til ytre høyres fremvekst. Fordi det er ikke sikkert at pålegg og straff fra Brussel uansett er noe å strategi å satse på i møte med disse kreftene. Tvert imot kan et enda sterkere inntrykk av overstyring langt der vekke fra bare være bensin på bålet. Fordi folks opplevelse av avmakt kan være et viktig bidrag til å forstå hva som skjer.

EUs demokratiske underskudd er alt dette, bare på steroider. Der har det eneste folkevalgte organet, EU-parlamentet, begrenset med makt, mens det kun er kommisjonen som kan fremme lover.

Freddy André Øvstegård (SV)
leder, Arbeids- og sosialkomiteen

Ifølge statsvitere som Pippa Norris finnes det et underskudd mellom folks forventinger til demokratiet, og hva systemet faktisk klarer å levere. Dette gjelder ikke bare politiske resultater, men også forventinger til graden av demokrati. De globale verdiundersøkelsene som har gått over mange år viser nemlig at folks oppslutning om demokratiske verdier går opp – mens folks tilfredshet med og deltakelse i det tradisjonelle politiske demokratiet går ned. Da får vi et demokratisk underskudd. En opplevelse av avmakt. At man ikke kan påvirke det som skjer. At politikken bestemmes av fjerne eliter der borte et sted. At det ikke nytter.

EUs demokratiske underskudd er alt dette, bare på steroider. Der har det eneste folkevalgte organet, EU-parlamentet, begrenset med makt, mens det kun er kommisjonen som kan fremme lover. I det andre lovgivende organet, Ministerrådet, der foregår mye av prosessene bak lukkede dører. I tillegg så kommer geografi, avstand, språk og alt annet. For ikke å nevne innflytelsen til de 25-30 tusen lobbyistene i Brussel. Til sammen blir en felles demokratisk offentlig der makta blir stilt til ansvar svært begrenset, for å være forsiktig.

Gift for samfunn og fellesskap

Blander du dette demokratiske underskuddet sammen med den sosiale utviklingen i Europa de siste tiårene, så får du gift.

I mangel på sterke felleskap, velferd og samhold, som svar på krisene, så har svaret vært kuttpolitikk, svekkede arbeiderrettigheter og dereregulering.

Freddy André Øvstegård (SV)
Leder, Arbeids- og sosialkomiteen

Gift for samfunn og fellesskap. En gift som gir næring i marka for splittelsens frø, for bevegelsene som peker på trans, woke, klimaaktivister, flyktninger eller andre som passende fiendebilder og skyldebukker for utryggheten folk opplever.

Økende ulikhet i makt og rikdom, hele generasjoner i Sør-Europa som stod igjen uten fremtidshåp etter eurokrisa, den siste tidens økende priser og usikkerhet i hverdagen. I mangel på sterke felleskap, velferd og samhold, som svar på krisene, så har svaret vært kuttpolitikk, svekkede arbeiderrettigheter og dereregulering. Slik sett baner nyliberalismen, som EUs institusjoner har vært en av de fremste forkjemperne for, veien klar for det nye autoritære høyre.

På LO-kongressen startet avtroppende leder Peggy Hessen Følsvik sin tale med nettopp ta opp kampen for demokratiet 80 år etter frigjøringen. Hun pekte på et viktig forsvarsverk mot nye autoritære bevegelser, et forsvarsverk som hittil har fungert i Norge. Felleskap, små forskjeller, et arbeidsliv der folk er organisert sammen i kraft av å være arbeidstakere, i stedet for å bli splittet langs andre akser. Dette er alternativet som kan gi trygghet for folk, når ytre høyre frister med sine fiendebilder. La oss håpe at EU er i stand til å endre seg helt grunnleggende, slik at en slik politikk får bedre kår enn hittil.