%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Ingvild Wetrhus Thorsvik svarer 
Espen Barth EideVil regjeringen øke sine ambisjoner og sørge for medisinsk evakuering av flere krigsskadde palestinere?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil regjeringen øke sine ambisjoner og sørge for medisinsk evakuering av flere krigsskadde palestinere?
18. mars i år brøt Israel våpenhvilen. 400 personer ble drept rett etterpå og siste sykehus i Nord-Gaza ble totalt ødelagt. I de påfølgende ukene har Israel intensivert angrep fra luft, sjø og land og vi har vært vitne til at uskyldige mennesker blir brent levende og barn sprengt i filler. Om dette ikke er nok er, vi er nå inne i den tiende uken av full blokade av humanitær hjelp. Ingen mat eller medisiner kommer inn.
Israels sikkerhetsminister, Itamar Ben-Gvir, sa i the Guardian 17. april at «Så lenge våre gisler lider i tunnelene, er det ingen grunn til at så mye som ett gram mat eller annen hjelp skal slippe inn i Gaza.» Han har senere gått enda lenger ved å uttale på X at «mat- og hjelpelagre bør bombes for å skape politisk og militært press for å få våre gisler trygt hjem», og ser ut til å gå god for å bruke sult som våpen.
Undertegnede mener at Norge må gjøre alt vi kan for å hjelpe, og det langs så mange spor som mulig. I tillegg til et humanitært og moralsk ansvar, har Norge evne til og kompetanse på å tilby livreddende medisinsk behandling. Ifølge FN står det tusenvis i kø i Gaza for å få evakuering.
I uke 19 i 2025 evakuerte Norge de siste to pasientene fra Egypt for å nå antallet på 20 pasientene som regjerning besluttet å evakuere innen 2024. Regjeringen har i tidligere spørretime påpekt at det har vært krevende å få til evakuering. Undertegnede formoder at dette også er begrunnelsen for at det har det tatt såpass mye lengre tid enn planlagt. Likevel vet vi at vi har god koordinering og støtte gjennom EUs sivile beredskapsmekanisme, Verdens helseorganisasjon og andre stater, spesielt Romania.
Etter hva undertegnede kjenner til har Frankrike evakuert 115 personer fra Gaza. Til tross for støttemekanismene Norge har så har vi ikke evnet det samme som sammenlignbare andre land.
Aller først vil jeg understreke at jeg deler representantens fortvilelse over befolkningen i Gazas lidelser. Det er dypt rystende å se. Opptrappingen av krigføringen på Gaza etter at våpenhvilen ble brutt 18. mars, og Israels blokade fra 2. mars, har ført til en umenneskelig situasjon for palestinerne. Denne hensynsløse behandlingen av sivilbefolkningen i Gaza er totalt uakseptabel. Vi fordømmer den på det sterkeste. Det aller viktigste nå er å få på plass en våpenhvile, at gislene løslates og at Israel umiddelbart opphever blokaden slik at livsnødvendig hjelp kommer frem til alle som trenger det.
Det som vil gi størst effekt for å hjelpe befolkingen i Gaza med deres helsebehov, er å øke helsekapasiteten lokalt. Våre humanitære partnere arbeider på spreng for å bidra til å gjøre akkurat dette, under svært vanskelige og farlige forhold. Norge har i en årrekke støttet organisasjoner som gjør et viktig arbeid for å bedre helsetilbudet i Palestina og som bidrar med akutt nødhjelp innen helsesektoren. Dette inkluderer blant annet NORWAC, Verdens helseorganisasjon, palestinske myndigheter og UNRWA. Vi støtter også Den internasjonale Røde Kors-komiteens feltsykehus i Gaza, der Norges Røde Kors spiller en ledende rolle.
I de tilfellene pasientene må ut av Gaza, hadde de før krigen en mulighet til å reise for behandling ved palestinske sykehus på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem. Det er mer effektivt å behandle pasienter i regionen. Siden denne muligheten nå ikke er til stede, må andre alternative løsninger vurderes.
Regjeringen besluttet derfor i juni 2024 å ta imot opp til 20 pasienter til Norge for behandling i norsk spesialisthelsetjeneste.
For Norge har samarbeidet med EUs sivile beredskapsmekanisme og Verdens helseorganisasjon vært avgjørende for å få til medisinsk evakuering til Norge. Per 14. mai er det til sammen fraktet 206 pasienter og 450 følgepersoner til 13 forskjellige land gjennom denne mekanismen. De siste to pasientene kom til Norge 5. mai i år, og med dette har regjeringen fulgt opp sin forpliktelse om å motta 20 pasienter for behandling. Regjeringen ser på muligheten for å ta imot noen flere pasienter. Norge har i tillegg hjulpet med å evakuere Gaza-pasienter til Irland, og Romania har hjulpet med å evakuere pasienter til Norge.
Det har som representanten nevner, vært et omfattende og krevende arbeid. Myndighetene i de involverte landene må gi endelig tillatelse til at pasientene kan reise. Grensen til Egypt har vært stengt for pasienter i store deler av perioden siden regjeringen fattet beslutningen, og situasjonen på bakken i Gaza er uoversiktlig. Tilstanden til pasienter endrer seg i noen tilfeller mens transport- og helsekapasitet i Norge avklares. Utlendingskontroll av pasientene og medfølgende før de ankommer Norge, er også et ressurskrevende arbeid.
Antall pasienter som enkeltland mottar avhenger av ulike faktorer, men særlig kapasitet i spesialhelsetjenester og mottaksordninger for medfølgende varierer. For europeiske land må dette også sees i sammenheng med mottak av medevac-pasienter fra krigen i Ukraina. For Norges del bidrar mottak av et høyt antall pasienter fra Ukraina til begrenset restkapasitet i spesialisthelsetjenesten og med tanke på øvrige kommunale tjenester pasientene og medfølgende vil ha behov for.
Regjeringen vurderer kontinuerlig hva som er den mest egnede bistanden til nødlidende som følge av situasjonen i Gaza. Dette skjer i tett kontakt med relevante partnere som EU, FN og øvrige sivilorganisasjoner og initiativer som mottar norsk støtte.
Det vises for øvrig til svar på skriftlig spørsmål nr. 84 (2024-2025) fra representanten Melby, spørsmål nr. 689 (2024-2025) fra representanten Thorsvik, spørsmål nr. 884 (2024-2025) fra representanten Heiberg og spørsmål nr. 943 (2024-2025) fra representanten Hussein.
