

Vil statsråden sørge for å sikre kostnadsreduserende tiltak innenfor plan og bygg for å få ned kostnadene ved plikt å bygge tilfluktsrom?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden sørge for å sikre kostnadsreduserende tiltak innenfor plan og bygg for å få ned kostnadene om lag tilsvarende den økte kostnaden ved plikt å bygge tilfluktsrom, og hvordan følges dette opp konkret slik at de som bygger store bygg faktisk ikke kommer økonomisk skadelidende ut av dette?
Stortinget gjorde 6. mai dette vedtaket:
"Stortinget ber regjeringen gjennomføre forenklinger i relevant forskrifts- og regelverk for å sikre kostnadsreduserende tiltak som tilsvarer om lag de økte kostnadene ved å innføre en plikt til å bygge tilfluktsrom."
De siste årene har vært preget av lav boligbygging og økende byggekostnader. Regjeringen har høye ambisjoner for bolig- og bygningspolitikken, og vil ha byggetakten opp. Å føre en ansvarlig økonomisk politikk for å redusere prisveksten er noe av det viktigste vi gjør for å få fart på byggingen.
I tillegg må det bli enklere, billigere og raskere å realisere gode bolig- og byggeprosjekter. Både plan- og bygningslovgivningen og annet regelverk gjør bygging komplekst og dyrt. Langt på vei må det være slik, fordi viktige samfunnshensyn skal ivaretas. Samtidig skal vi ikke ha strengere krav enn nødvendig.
Regjeringen er allerede i gang med en rekke tiltak. Vi har styrket Direktoratet for byggkvalitet sitt arbeid med å gjøre plan- og byggesaksprossesene mer digitale, slik at det blir billigere, enklere og raskere å få saken sin behandlet. I 2025 ble det bevilget 20 millioner kroner til DiBKs arbeid med å forenkle regelverket og digitalisere plan- og byggesaksprosessene. I revidert nasjonalbudsjett for 2025 foreslår regjeringen en tilleggsbevilgning på 10 millioner kroner til å automatisere kommunens vedtak om igangsettelse, brukstillatelse og ferdigattest for byggesaker. Automatisering av disse vedtakene vil gi store gevinster. Foreløpige anslag viser at kommunene kan spare anslagsvis 80.000 timer i tidsbruk hvert år på å automatisere ferdigattester.
Vi har foreslått lovendringer som gjør det enklere og raskere å bygge boliger i byer og tettsteder, blant annet introduserer vi en ny ordning for grunneierfinansiering av infrastruktur. Departementet har også nylig sendt på høring forslag til lov- og forskriftsendringer som skal bidra til færre byggesøknader med mangler og mer forutsigbar tidsfristberegning. Og ikke minst, så opprettet jeg i april en arbeidsgruppe der byggenæringen, kommunene og departement sammen skal foreslå tiltak for raskere plan- og byggesaksprosesser som kan få fart på boligbyggingen. Arbeidsgruppen har foreløpig mange tiltak på bordet, og de skal levere sine endelige forslag før sommeren. Vi har mye på gang, og vi setter også i gang nye prosjekter. Det er derfor for tidlig å konkretisere kostnadsbesparelser av ulike tiltak nå.