Tidligere utenriksminister: Vestens samhold ligger i ruiner

Dessverre sover Europa fortsatt; Militæret vårt og forsvarspolitikken har ennå ikke klart å omstille seg til en krigsøkonomi, tross at vi er hele tre år inn i en aktiv krig på vårt kontinent – en krig som truer resten av Europa dersom Putin ikke stoppes i Ukraina.

Imens produserer og mottar Russland stadig mer ammunisjon, som brukes daglig mot ukrainske soldater. Samtidig prøver Kreml å lamme landet gjennom massive angrep på energiinfrastrukturen. 

Vil disse krigsforbrytelsene aldri bli møtt med rettferdighet?

Jeppe Kofod
Tidl. utenriksminister

Bare i NPC Ukrenergo, Ukrainas nasjonale nettoperatør, hvor jeg er styreleder, har vi brukt rundt 15 milliarder danske kroner på gjenoppbygging etter angrep og beskyttelse av vårt kritiske nasjonale strømnett og transformatorstasjoner. Dessverre oppmuntrer Europas nøling bare Putin til å fortsette sin aggresjon.

Samtidig har Europa ikke klart å avvikle sin avhengighet av russisk gass. I virkeligheten finansierer vi fortsatt en stor del av Putins krigføring.

Katastrofalt nok er det også stille signaler, spesielt fra tyske industriinteresser, om at så snart «freden» inntreffer, vil de gå tilbake til billig russisk gass – til tross for grusomhetene som er begått i Ukraina. Vil disse krigsforbrytelsene aldri bli møtt med rettferdighet?

Spørsmålet er om økonomiske hensyn i EU-landene til syvende og sist vil blokkere for den nødvendige omstillingen, spesielt med tanke på at gasstransitten gjennom Ukraina fortsatte frem til 1. januar i år.

Når denne avhengigheten endelig blir forsøkt avviklet, ser vi høyreradikale ledere som Slovakias statsminister Robert Fico og Ungarns Viktor Orbán raskt kritisere og true.

Europa må nå forene seg hvis Russlands invasjon av Ukraina ikke skal markere både begynnelsen på Putins fall og slutten på vår europeiske orden, sikkerhet og rettsstat.

Det er krefter fra både øst og vest som forsøker å undergrave de grunnleggende verdiene som binder oss sammen – med det klare formålet å gjøre Europa svakt og irrelevant.

Nedtellingen har begynt – mot enten europeisk storhet eller forfall.

Vi har ressursene, energien og forhåpentlig den politiske viljen til å skape et sterkt Europa.

En ny nukleær allianse mellom Frankrike, Storbritannia og et Tyskland som utvikler atomvåpen, vil kunne utgjøre et atomskjold, mens Norden og Østersjø-landene sammen kan etablere en langt større og mer effektiv hær enn Russland. 

Treårsdagen for Russlands invasjon bør ikke bli et symbol på Europas kollaps.

Jeppe Kofod
Tidl. utenriksminister

Vi kan også sikre energiforsyningen vår ved å gjenstarte de tyske atomkraftverkene, satse tungt på grønn og CO2-nøytral energiproduksjon som vind, sol og biomasse – men også investere i fjerdegenerasjons atomreaktorer – samt fortsette å importere energi fra Norge og USA.

Det vi mangler, er en samlet plan for en militær og økonomisk krigsøkonomi i Europa. Vi må kunne produsere de våpen og den ammunisjon som trengs, og gjøre energisystemet vårt uavhengig av blant annet russisk gass.

Det ville sende et sterkt signal hvis Danmark, til tross for sin historiske skepsis til EU, gikk foran og foreslo et slikt europeisk initiativ.

Treårsdagen for Russlands invasjon bør ikke bli et symbol på Europas kollaps, men snarere et startskudd for en resolutt europeisk innsats som vil vekke respekt både i Kreml og i Washington.

I motsetning til hva mange tror, er det beste grunnlaget for en sterk transatlantisk allianse ikke et svakt Europa som er avhengig av USA, men et sterkt Europa som USA, Russland og resten av verden ikke kan ignorere.

Nå er tiden inne for å handle – for et Europa som velger storhet fremfor forfall. 

---

Denne kronikken ble først publisert i danske Altinget. Den er oversatt til norsk av Ingrid Skovdahl.