Bård Hoksrud
svarer
Jan Christian Vestre

Er det da riktig å ta netthinnekontroller av «øyefriske» mennesker tilbake til sykehusene, og hva konkret i det nasjonale programmet for netthinneundersøkelser tilsier at dette måtte gjøres?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.

Spørsmål 1305 (2024-2025)

Ventetidene har igjen gått opp, og på øyesykdommer er de høyest – 123 dager i snitt. Onsdag 19.02.25 skal statsråden ha foretaksmøte med RHFene. Statsråden har sagt klart at kapasiteten skal opp og at det skal kjøps mer fra private.

Er det da riktig å ta netthinnekontroller av «øyefriske» mennesker tilbake inn i sykehusene som i praksis unntar det feltet fra styringskravene statsråden har gitt, ble dette tatt opp i foretaksmøtet, og hva konkret i det nasjonale programmet for netthinneundersøkelser tilsier at dette måtte gjøres?

Ventetidene har igjen gått opp, og på øyesykdommer er de aller høyest – 123 dager i snitt. Onsdag 19.02.25 skal statsråden ha foretaksmøte med helseforetakene. Statsråden har sagt at kapasiteten skal opp og at det skal kjøpes mer fra private. Bedre oppgavedeling og færre kontroller i sykehusene er også tiltak statsråden løfter frem.

Nylig leste jeg om selskapet Retscreen i Bodø (https://www.fremover.no/oyeleger-bor-fa-slippe-a-kaste-bort-tiden-pa-friske-pasienter/s/5-17-1335683?key=2025-02-17T08:42:01.000Z/retriever/bdf57fad3cbab7f52b6ac8029e33e6620b101904). De har sett at ved å flytte netthinnekontroller ut av sykehusene, kan de avlaste sykehusene for om lag 150 000 konsultasjoner i året. Har du diabetes er det nødvendig med netthinnekontroll for å forebygge komplikasjoner. Dette er mennesker som i utgangspunktet er «øyefriske» og som ikke bør legge beslag på kapasitet i sykehusene.

Det nordnorske selskapet har gjort akkurat det statsråden påpeker, tenkt nytt, fått til en bedre oppgavedeling, støttet av enkel teknologisk infrastruktur. Netthinnekontrollen gjennomføres lokalt hos optikere, bildene overføres via nett og tolkes sentralt. Dette er et enkelt og effektivt tiltak for å få ned ventetidene på øyehelsefeltet. Det er bra for «pasientene» som slipper å reise til sykehus og ta fri fra jobben. Det frigjør tid til pasienter som faktisk trenger sykehustjenester. Det er økonomisk gunstig for sykehusene.

Dette er noe alle de regionale helseforetakene bør vurdere. Likevel avsluttet Helse Nord avtalen med Retscreen fra 2025. Til tross for fordelene. Til tross for kravene fra helseministeren. Helse Nord sier at de er fornøyd med samarbeidet og tjenestene Retscreen har levert, men sier det er besluttet at dette tilbudet skal gis i sykehusene og ikke gjennom kjøp hos private.

Dette strider mot all fornuft og står i motstrid til det oppdraget helseministeren har gitt.

Svar fra tirsdag 25. februar 2025

Representanten Hoksrud viser til at jeg har sagt at kapasiteten for å redusere ventetidene i sykehusene skal opp. Dette ble fulgt opp i foretaksmøtet som representanten viser til. For å sikre at målene om at gjennomsnittlige ventetider i juni 2025 er lik eller under nivået i juni 2019, ba jeg de regionale helseforetakene umiddelbart forsterke innsatsen med å redusere antall ventende og ventetider slik at en har god kontroll på utviklingen framover og slik at styringsmålene nås.

I protokollens vedtakspunkt 2 heter det også:
De regionale helseforetakene skal umiddelbart øke aktiviteten for å nå ventetidsmålene. Dette skal skje gjennom utstrakt bruk av kvelds- og helge-poliklinikker der personell som ønsker å jobbe mer får muligheten til det innen områder med ventetidsutfordringer, økt bruk av avtalespesialister og økt kjøp fra private – ved at eksisterende avtaler med private utnyttes ytterligere eller utvides, og ved at det raskt inngås nye avtaler der det vil ha størst effekt for å redusere ventetidene. Tiltakene må vedvare så lenge det er behov for å kunne være sikker på at styringsmålene nås. I tillegg er det viktig at det fremdeles jobbes aktivt med tiltak som vil øke kapasiteten og effektiviteten også på lengre sikt, som for eksempel bedre ansvars- og oppgavedeling, fjerning av tidstyver, økt bruk av ny teknologi og digitale løsninger, behovsstyrt poliklinikk og digital hjemmeoppfølging, reduksjon av unødvendige kontroller, samt styrket langsiktig samarbeid med private aktører.

Representanten Hoksrud spør om bakgrunnen for Helse Nord RHF sin oppsigelse av avtalen med firmaet Retscreen AS. Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr 1175 fra representanten Siv Mossleth:

«Jeg er enig med representanten Mossleth i at ventetiden innen øyesykdommer er for Iang mange steder i landet. Dette er også grunnen til at vi igangsatte partnerskapsarbeidet med Ventetidsløftet, og det er gjort flere tiltak for å øke aktiviteten. Som et eksempel igangsatte Helse Sør-Øst sin kampanje «Lys november», med økt bruk av avtalespesialister og private leverandører.

I sitt spørsmål sier representanten at avtalen med Retscreen AS er sagt opp uten noen god begrunnelse. Departementet har bedt Helse Nord RHF om å redegjøre for hvorfor avtalen er avsluttet. Helse Nord RHF sier i sitt svar at de har stor oppmerksomhet på å redusere ventetider, og at dette også gjelder fagområdet øyesykdommer. Helse Nord RHF sier videre at helseforetakene har iverksatt flere tiltak, og at ventetiden nå ser ut til å gå i riktig retning.

Helse Nord RHF oppgir at de i flere år har hatt avtale med Retscreen AS om regelmessig netthinneundersøkelser for diabetisk retinopati. Ved avslutning av avtalen 31.12.2024 omfattet tilbudet ca. 3000 pasienter, som har fått gjennomført undersøkelser hos optikere i Narvik, Svolvær, Sortland, Bodø og Mo i Rana.

Videre angir Helse Nord RHF at det totalt er ca 24 000 personer med diabetes i Nord-Norge, hvilket utløser et behov for ca. 12 000 netthinneundersøkelser årlig i og med at anbefalingen er undersøkelse hvert annet år. Disse følges i dag opp enten i helseforetakene eller hos avtalespesialistene, men målet er ifølge Helse Nord RHF å etablere et fullverdig tilbud i regi av helseforetakene. Dette i tråd med anbefalingene i Program for regelmessige netthinneundersøkelser for diabetisk retinopati.

De fleste av pasientene til Retscreen AS tilhører opptaksområdet til Nordlandssykehuset HF. Helse Nord RHF opplyser at Nordlandssykehuset i Bodø har etablert et velfungerende screeningsystem og er ajour med netthinnefoto og diabeteskontroller. Sykehuset kan øke kapasiteten etter behov i eget opptaksområde. Nordlandssykehuset HF har også samarbeid med Helgelandssykehuset HF og kan bistå i videre utvikling av tilbudet der.

Helse Nord RHF opplyser videre at de arbeider med effektivisering og kvalitetssikring av pasientforløpene. Dette omfatter digitale løsninger, oppgavedeling mellom helsepersonell, samkjøring av timeavtaler og innhenting av laboratorieverdier (HbA1c), med sikte på en felles løsning på tvers av regionen og ikke separat for hvert helseforetak.

Avtalen med Retscreen AS ble varslet avsluttet ved årsskiftet 2023/2024, og Helse Nord RHF angir at dette er begrunnet i en beslutning om å etablere tilbudet i regi av helseforetakene. Helse Nord RHF ga helseforetakene i regionen følgende oppdrag i 2024: Helseforetakene skal etablere netthinneundersøkelser for diabetisk retinopati, basert på "Anbefalt program for regelmessige netthinneundersøkelser for diabetisk retinopati". Helse Nord RHF vil ta initiativ for å sikre en felles regional løsning.

Helse Nord RHF uttaler at de er svært fornøyde med samarbeidet med Retscreen AS og tjenestene de har levert. Bakgrunnen for å avvikle avtalen og etablere tilbudet i helse-foretakene er at dette styrker sammenhengen med øvrig oppfølging av pasienter med diabetes. Videre at screening i sykehusene reduserer sårbarheten i tilbudet ved at det er en integrert del av den offentlige spesialisthelsetjenesten.

Avstand og reisetid er ofte en utfordring i Helse Nord, og Helse Nord RHF opplyser at tilbudet vil bli etablert ved så mange behandlingssteder som mulig for å redusere reisetiden. Det kan også være aktuelt å inngå lokale samarbeidsavtaler f.eks. med enkelte kommuner for å sikre enkel tilgang til tilbudet. Videre vil det som alltid være et mål å planlegge slik at pasienten kan kombinere flere undersøkelser ved sykehuset. Dette for å legge til rette for færrest mulig reiser.

Representanten Mossleth viser til en uttalelse fra fagdirektøren i Helse Nord RHF om at pasienter kan utsettes for kjøpepress i optikerforretninger. Helse Nord RHF sier i sitt svar til departementet at det ikke er en påstand de har belegg for, men en bekymring som er uttalt i forbindelse med å plassere nødvendig helsetjeneste i tilknytning til butikk. Helse Nord RHF understreker at optikere er en viktig ressurs i øyehelsetjenesten gjennom at de oppdager mulig øyesykdom og henviser til spesialisthelsetjenesten. Videre er flere optikere ansatt i sykehusene og hos avtalespesialister.

Mitt mål som helse- og omsorgsminister er at vi skal benytte alt helsepersonell og annet personell som kan bidra til god og effektiv pasientbehandling. Dette innebærer samarbeid og oppgavedeling mellom offentlige og private tilbydere, mellom sykehus og helsetjenesten i kommunene, og oppgavedeling mellom helsepersonell, samt at vi tar i bruk ny teknologi.

Ved overføring av oppgaver fra Retscreen AS til sykehusene ønsker Helse Nord RHF å legge til rette for en mer helhetlig pasientoppfølging. Når det er påvist netthinneforandringer som trenger behandling, vil hele pasienthistorikken være tilgjengelig sammen med tidligere netthinneundersøkelser. Pasienter med diabetes har som oftest kontakt med både primær- og spesialisthelsetjenesten fra før. Ved å overføre screeningen til den offentlige helsetjenesten, ønsker Helse Nord RHF også å unngå at det blir ytterligere et kontaktpunkt for pasienter som allerede har mange ulike helsetjenestetilbydere å forholde seg til.

Det ble avholdt foretaksmøte med Helse Nord RHF 19.februar 2025. For å kunne følge utviklingen tett utover vinteren og våren 2025, legges det opp til ukentlige møter mellom departementet og de regionale helseforetakene fra 21. februar og så lenge det er nødvendig. De regionale helseforetakene skal i møtene rapportere på status for ventetider, antall ventende og aktivitet gitt deres egne kapasitetsberegninger inkludert en buffer på 20 prosent, innenfor somatikk, psykisk helse voksne, psykisk helse barn og unge, samt TSB.

I tillegg må det rapporteres på de fem fagområdene innen somatikk med flest ventende og lengst ventetider. Rapporteringen skal både gis på regionalt nivå og helseforetaksnivå/sykehusnivå, slik at det klart kommer frem hvilke helseforetak/sykehus og fagområder som har størst utfordringer.

Øyesykdommer er blant de fem fagområdene med lengst ventetid og departementet vil følge opp utviklingen innen fagområdet, også sett i sammenheng med overføringen av oppgaver fra Retscreen AS.»

Altinget logo
Oslo | København | Stockholm | Brussel
Politikk har aldri vært viktigere
AdresseAkersgata 320180 OsloBesøksadresseGrensen 150180 OsloOrg.nr. 928934977[email protected]
Sjefredaktør og ansvarlig utgiver:Veslemøy ØstremCFOAnders JørningKommersiell direktør:Marius ZachariasenAdministrerende direktørAnne Marie KindbergStyreleder og utgiverRasmus Nielsen
Copyright © Altinget, 2025