Kva vil statsråden gjere for å følge opp Riksrevisjonen sin rapport og sikre at pasientane med rusliding og psykisk sjukdom faktisk får den hjelpa dei treng?

Jeg slutter meg til det utfordringsbildet som framkommer i Riksrevisjonens rapport. Personer med samtidig ruslidelse og psykisk sykdom (ROP-lidelser) trenger tjenester fra mange ulike tjenesteytere, noe som stiller høye krav til koordinering og samtidighet. Tjenestene må tilpasses de individuelle behovene pasientene og deres pårørende har, på en bedre måte. Det må sikres at tjenestene er tilgjengelige og at det er tilstrekkelig kapasitet. En helhetlig tilnærming som inkluderer både helsetjenester, bolig, arbeid og/eller meningsfull aktivitet er nødvendig for å gi et godt tilbud.

Regjeringen har i perioden lagt fram viktige styringsdokumenter for helsesektoren som gir føringer for tjenestetilbudet også til pasienter med langvarige og sammensatte behov. Overordnet – og med betydning for samhandling og koordinering av tjenester og god utnyttelse av personellressurser og kompetanse – ligger Nasjonal helse- og samhandlings¬plan – Vår felles helsetjeneste. Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse vil vi trappe opp bevilgningene til psykisk helsefeltet over en tiårsperiode og i oktober 2025 la vi fram meldingen om Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet. Meldingen inneholder en rekke tiltak som møter denne målgruppens behov.

Med disse dokumentene følger også betydelige økonomiske incentiver som skal stimulere til bedre tjenester og bedre samhandling og ressursutnyttelse.

De regionale helseforetakene har siden regjeringen Støre tiltrådte hatt i oppdrag å hindre nedbygging av døgn¬plasser og prioritere pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Etter mange år med nedgang i døgnplasskapasiteten i psykisk helsevern, viser statistikk fra Helsedirektoratet at reduksjonen nå har stoppet opp. Fra 2022 til 2023 var det en svak økning i nasjonale tall for døgnplasser både i tjenestene til barn og unge og voksne. Veksten i døgnplasser var noe lavere enn økningen i den voksne befolkningen, slik at døgnplasser per innbygger gikk noe ned i psykisk helsevern for voksne siste år.

Det pågår også tjenesteutvikling i alle helseregioner for å forebygge innleggelser og med dreining av døgnkapasitet mot personer med alvorlige psykiske lidelser flere steder. Oppsøkende og ambulante tjenester er særlig viktige for denne pasientgruppen. Det har over flere år vært en betydelig satsing på å utvikle og spre modeller som ACT/FACT og FACT-ung. I dag finnes det rundt 86 ACT/FACT-team, men det er et potensial for etablering av flere team. Regjeringen har i Opptrappingsplanen for psykisk helse sagt at vi vil videreføre og videreutvikle oppsøkende tjenester, som ACT/FACT og FACT-ung.

Riksrevisjonen påpeker at det er uklarhet i ansvarsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene når det gjelder behandling og oppfølging av personer med ROP-lidelser. Ett av flere virkemidler for å få til mer sammenhengende og bærekraftige helse- og omsorgs-tjenester for pasienter med store og sammensatte behov er innføring av 19 helsefellesskap. Regjeringen og KS har fornyet avtalen og videreført prioriteringen av de fire pasientgruppene med store og sammensatte behov, herunder personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddellidelser.

Jeg mener det er for tidlig, slik Riksrevisjonen også tar forbehold om, å fastslå at helsefellesskapene ikke hatt betydning for samhandling om denne målgruppen. Jeg mener likevel det er behov for å vurdere om organisering av tjenestene kan legge bedre til rette for at vi når mennesker med behov for integrerte og oppsøkende tjenester. Derfor har vi i Opptrappingsplanen sagt at vi i planperioden vil utvikle ulike modeller for samhandling og vurdere hvordan helsefellesskapene bedre kan settes i stand til å understøtte ønsket utvikling innen psykisk helse.

Mange pasienter med ROP-lidelser har behov for tjenester fra flere sektorer. I Forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet fremheves en tverrsektoriell tilnærming innen rusmiddelfeltet som helhet. Rapportering fra Helsedirektoratet viser at det er et potensiale for mer bruk av koordinator og samhandlingsingsverktøyet individuell plan (IP). I Forebyggings- og behandlingsreformen slås det fast at regjeringen vil bidra til bedre bruk av koordinator for personer med psykisk helse- og rusmiddelproblemer.

Det er en rekke koordinatorordninger i sektorlovgivningen som skal bidra til bedre samhandling og sikre at pasienter får det sammensatte tjenestetilbudet de har behov for, når de har behov for det. Koordineringsordningene er i Nasjonal helse- og samhandlingsplan pekt på som et område som skal gjennomgås. I tillegg vil jeg be Helsedirektoratet vurdere hvordan det kan tilrettelegges for å sikre bedre kommunikasjon om pasienter med langvarig og sammensatte tjenestebehov, herunder ROP-pasienter.