Ser statsråden at det er behov for endringer i systemet for finansieringen av pasientreiser, bl.a. i satsene for refusjon for overnatting i forbindelse med behandling?

Mener statsråden at dagens system for finansiering av pasientreiser er godt nok, eller ser statsråden at det er behov for endringer, blant annet i satsene for refusjon for overnatting i forbindelse med behandling?

Overnatting i Tromsø ligger på rundt 3000 kr per natt. For en person som er uføretrygdet, pensjonert eller lavtlønnet kan utlegg for en eller to netter på hotell i Tromsø være svært vanskelig. Når det i tillegg er slik at refusjonen i etterkant kommer på kun 711 kr per natt, er utgiftene ved å overnatte i Tromsø i forbindelse med behandling/undersøkelser så store, at det ikke er alle som har råd til hotell for seg selv og/eller pårørende for å motta helsetjenestene. Et alternativ for noen pårørende er å vandre gatelangs hele natta i Tromsø fordi de ikke har økonomi til å betale for overnatting. Det er ikke mulig å sitte i resepsjonsområdet ved UNN i Tromsø på natta, da blir pårørende bedt av vakt om å gå ut.

Det er et mål med likeverdige helsetjenester som hele befolkningen har god tilgang på, men slik systemet er i dag, begrenses tilgangen for noen av økonomiske forhold. Dermed får vi et tredelt helsevesen, der noen mottar offentlige helsetjenester, andre mottar private helsetjenester på bakgrunn av private forsikringer, mens andre igjen verken har råd til private tjenester eller til å motta offentlige tjenester - og kun reiser til legevakt når de blir akutt syke.

Arbeiderpartiet skriver i eget partiprogram at partiet vil «finne et mer fornuftig system for finansieringen av pasientreiser, som også ser på de menneskelige og økonomiske konsekvensene av regelverket.»