Har statsråden oversikt over begrunnelsene for avvisninger, og kan kapasitet benyttes som begrunnelse for avvisning eller for å igangsette arbeid med avvisninger?

For å være helt tydelig: Alle innbyggere har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten når pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og den forventede ressursbruken står i et rimelig forhold til den forventede nytten av helsehjelpen. Retten gjelder de tjenestene som spesialisthelsetjenesten har ansvar for å yte og finansiere. Spesialisthelsetjenesten kan ikke avvise henvisninger begrunnet med at den ikke har kapasitet dersom det foreligger et behov der nytten står i et rimelig forhold kostnaden. Når pasienten har krav på spesialisthelsetjenester, skal pasienten få tilbakemelding om dette med en frist for når behandlingen senest kan starte. Starter ikke behandlingen da, skal helseforetaket melde pasienten til fristbruddordningen. Da er det Helfo som har ansvar for å finne et alternativt tilbud til pasienten.

Når henvisninger avslås i spesialisthelsetjenesten, er det fordi pasienten er vurdert å ikke ha behov for tjenester i spesialisthelsen i tråd med medisinskfaglige vurderinger og standarder. Utviklingen med en økning i andelen avviste henvisninger gjelder spesielt psykisk helsevern for voksne, og har pågått over flere år. De regionale helseforetakene peker på ulike årsaker til den gradvise økningen, blant annet en økning spesielt i henvisninger for ADHD, samt overgangen til felles henvisningsmottak for psykisk helse. Hensikten med felles henvisningsmottak er å unngå uberettiget variasjon med hensyn til oppfølgingen pasienten får avhengig av om man blir henvist til et helseforetak eller en avtalespesialist. Andre forklaringer på utviklingen er at økning i henvendelser til fastlegene gir et økende press på portvokterrollen og svakheter ved henvisningene. Det har ikke vært noen særskilt økning i andel avviste henvisninger etter innføringen av Ventetidsløftet, og det er ikke indikasjoner på at avviste henvisninger er en måte å pynte på statistikken, eller at det avvises pasienter som skulle hatt oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Jeg har tillit til at helsepersonell gjør gode, faglige vurderinger.

I Helse Sør-Øst RHF har konsernrevisjonen gjennomført en revisjon av utviklingen i aviste henvisninger. Konsernrevisjonen konkluderer med at rettighetsvurderingene utføres i tråd med de nasjonale prioriteringskriteriene. Tilsvarende tilbakemeldinger er gitt fra de andre regionale helseforetakene. Pasientene har rett til å klage på avvisninger til Statsforvalteren, og kan få hjelp fra Pasient- og brukerombudet.

Henvisning til spesialisthelsetjenesten skaper forventning om vurdering og behandling hos pasientene, og krever ressurser i spesialisthelsetjenesten for vurdering av henvisninger innen ti virkedager. I en slik kontekst er det uheldig med en høy andel avviste henvisninger. Noen ganger kan det være vanskelig å avgjøre om pasienter med psykiske lidelser bør få hjelp i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene oppgir at det er behov for et styrket samarbeid med de kommunale tjenestene for å redusere avslagsprosenten og bedre anvendelse av ressursene. Flere tiltak er i gang, som tidlig avklaringsteam, dialogbasert inntak, økt bruk av vurderingssamtaler og veiledningstiltak mot kommunene. Dette arbeidet forsterkes i 2025. I oppdragsdokumentet for i år har jeg gitt de regionale helseforetakene i oppdrag om å etablere ordninger for tidlig avklaringsteam (ulike typer vurderingssamtaler) i psykisk helsevern for voksne, i samarbeid med kommunene. Formålet er å sikre rask avklaring for pasienter med uavklarte behov, riktig nivå for utredning og behandling, samt god oppfølging uavhengig av om pasienter får rett til spesialisthelsetjeneste eller ikke.

Representanten Hoksrud hevder at Helsedirektoratet har trukket kapasitet inn i en sak om avvisninger til psykisk helsevern. Helsedirektoratet opplyser departementet om at dette ikke stemmer. Helsedirektoratet svarte at økning i avviste kan skyldes endret praksis og at man nå avviser pasienter som man før tok inn fordi man vurderer at det ikke har nytte. Direktoratet pekte også på at dersom andelen øker mye, kan det være tegn på at det ikke er samsvar mellom henvisers/fastleges vurdering og mottakers/sykehusets vurdering. Helsedirektoratet oppgir at det ikke finnes data som registrerer årsaker til avvisninger. I forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse har Helsedirektoratet startet et arbeid for å utvikle en indikator på rehenvisninger av avviste pasienter for å måle hvor mange som blir rehenvist og da gitt rett til helsehjelp. Dette vil gi en indikasjon på om første henvisning inneholdt tilstrekkelig informasjon eller ikke.