%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Sivert Haugen Bjørnstad svarer 
Jan Christian VestreMener helseministeren at pasienter bør stå lengre i offentlig kø i stedet for å få behandling hos private, eller er det viktigste at de blir friske raskest mulig, uansett hvem som behandler dem?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Mener helseministeren, i likhet med Helse Midt-Norge at pasienten som ble omtalt i Adresseavisen 3. februar, og andre som er i hans situasjon, burde stått lengre i behandlingskø i stedet for å motta behandling hos private, betalt av det offentlige, eller mener statsråden at det viktigste er at pasientene blir friske så raskt som mulig, uavhengig av om det er det offentlige eller det private som behandler?
Adresseavisen kan i dag, 3. februar, fortelle om en pasient fra Hegra som nylig har blitt operert for lyskebrokk. Pasienten fikk konsultasjon på sykehuset i Levanger i november, syv måneder etter at fastlegen sendte henvisning. Det ble der klart at pasienten måtte opereres for lyskebrokk, men at sykehuset ikke hadde kapasitet før i april. Heldigvis fant ikke pasienten og hans fastlege seg i dette, og allerede i januar ble han operert hos Aleris i Trondheim.
Helse Midt-Norge har lengst ventetid blant alle helseregionene i landet, og flere av sykehusene må kutte i behandlingen i år. Nå vil helseregionen i tillegg kutte i kjøp av medisinske og kirurgiske tjenester og operasjoner fra private. Nedgangen kan bli så mye som to tredeler.
Lengre ventetid er en stor ulempe for den enkelte, men det er også knyttet store samfunnsøkonomiske tap til dette. Hvis behandlingen kan skje raskt, kan opptrening skje raskere og fraværet fra jobb bli kortere. Dette er en vinn-vinn-situasjon.
Når helseregionen kutter i kjøp av private, forsterkes det todelte helsevesenet umiddelbart. De som har råd til å betale selv for behandling gjør det, mens de som ikke har råd må vente i den offentlige køen. Dette er uholdbart, og det er ikke slik at den enkeltes lommebok skal avgjøre om man får behandling. Dessverre er dette konsekvensen av vedtak i vår helseregion.
Helseregionen bekrefter at operasjoner som denne pasienten nylig har mottatt fra Aleris er blant inngrepene som Helse Midt-Norge vil kjøpe færre av i den nye kontrakten.
Min viktigste oppgave som helse- og omsorgsminister er å sørge for at folk i hele landet kan være trygge på at de får helsehjelp av høy kvalitet når de trenger det. Velferdsstaten skal være den beste forsikringen vi har for å raskt få den hjelpen vi trenger når sykdom eller fare for sykdom oppstår.
Derfor er jeg glad for at pasienten som er omtalt i Adresseavisen kunne få operasjon betalt av det offentlige i løpet av januar. Alle som skal til utredning eller behandling i spesialisthelsetjenesten har rett til å velge mellom offentlige behandlingssteder og private behandlingssteder som har avtale med et regionalt helseforetak. Det viktige er at behandlingen er offentlig prioritert, organisert og finansiert. Fastlegene har en viktig rolle i å informere og rådføre pasientene om denne muligheten, og ventetider hos ulike behandlingssteder er offentlig tilgjengelig informasjon på Helsenorge.no.
Jeg deler representantens syn om at det er viktig at ventetidene i den offentlige helsetjenesten er lave, for å blant annet unngå en todeling av helsetjenesten. Det å beholde en helsetjeneste i verdensklasse er en hovedprioritering for denne regjeringen. Som representanten Bjørnstad kjenner til er målsettingen i Ventetidsløftet en markant nedgang i ventetidene i løpet av 2024 og 2025. I 2025 skal vi tilbake til nivået før koronapandemien. Vi er pragmatiske på bruk av privat kapasitet. Private aktører, både ideelle og kommersielle, kan bidra til å redusere ventetidene. Det viktigste er at tiltakene er effektive, ventetidene går ned, og ikke hvorvidt det er i privat eller offentlig regi.
Jeg merker meg at Helse Midt-Norge RHF oppgir til Adresseavisen at det først og fremst er medisinskfaglige grunner til at de vil kjøpe inn mindre volum av enkelte typer behandlinger. Helse Midt-Norge RHF opplyser om at de tidligere har kjøpt inn et stort volum av private operasjoner som det nå vurderes at har lav nytteverdi på gruppenivå. Jeg er enig med Helse Midt-Norge RHF i at det er viktig å bruke helsekronene riktig og prioritere. Spørsmålet er også forelagt Helse-Midt Norge RHF som har gitt følgende svar:
«Helse Midt-Norge RHF har ikke uttalt seg om forhold rundt en enkeltpasient eller andre i hans situasjon. Helse Midt-Norge RHF har på generelt grunnlag uttalt seg til Adresseavisen om nye rammeavtaler med private leverandører av helsetjenester. Helse Midt-Norge RHF har hatt, og ønsker å ha, et godt samarbeid med private aktører. Helse Midt-Norge RHF har nylig gjennomført en ny anskaffelse av somatiske helsetjenester. Ny avtale trer i kraft fra 1. april. Det private tilbudet som omtales i nevnte sak i Adresseavisen, og som representanten Bjørnstad refererer til, videreføres i ny avtaleperiode.
Helse Midt-Norge RHF skal forvalte offentlige midler i henhold til prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet. Den nye somatikkavtalen mellom Helse Midt-Norge RHF og private leverandører gir Helse Midt-Norge RHF en høy grad av fleksibilitet der volumet av tjenester som skal leveres kan justeres både opp og ned i samråd med leverandøren. Minimum avtaleperiode er to år og maksimal avtaleperiode åtte år. Dersom Helse Midt-Norge RHF kjøper mer enn det årlige gjennomsnittet av rammen i starten av avtaleperioden, kan avtalelengden forkortes og ny konkurranse utlyses».
Jeg viser også til svar på spørsmål nr. 1057 fra stortingsrepresentant Holm Lønseth om samme nyhetsoppslag.
