%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Olaug Vervik Bollestad svarer 
Jan Christian VestreNår vil statsråden legge fram en stortingsmelding om brukerstyrt personlig assistanse, i tråd med Stortingets vedtak, og vil det skje i tide for behandling i inneværende periode?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Stortinget har ved to anledninger i inneværende stortingsperiode vedtatt at NOUen i 2021 om brukerstyrt personlig assistanse skal følges opp med en stortingsmelding i løpet av innværende periode, noe regjeringen har feilet i å levere på.
Når vil statsråden legge fram en slik stortingsmelding i tråd med Stortingets vedtak, og vil det skje i et slikt tidsperspektiv at Stortinget får behandlet saken i inneværende periode?
BPA-utvalget leverte sin utredning i desember 2021, og høringsfristen til utredningen gikk ut 1. juli 2022. Mange organisasjoner kom med svar i høringsrunden. Etter dette har regjeringen gjort lite for å følge opp BPA-utvalgets utredning. Siden fremleggelsen av NOUen i 2021 har Stortinget to ganger bedt regjeringen om å legge frem sak som grunnlag for endring av BPA-ordningen. Dette har ikke skjedd, og det er uklart om Stortinget vil rekke å behandle sak om dette i denne stortingsperioden. Et flertall på Stortinget vedtok i 2023 å be regjeringen legge frem en stortingsmelding basert på BPA-utvalgets utredning innen utgangen av 2024. I et svar til representanten Svardal Bøe opplyste statsråden om at Regjeringen feiler i å følge opp Stortingets vedtak om tidspunkt for stortingsmeldingen om brukerstyrt personlig assistanse.
VG har avdekket omfattende brudd på rettigheter til utviklingshemmede i kommune-Norge, med tvangsflytting av et stort antall mennesker til bofellesskap eller institusjoner. I tillegg viser Ulobas Tilstandskartlegging 2024 at Statsforvalterne avsluttet behandlingen av et rekordhøyt antall klagesaker i 2023, 419, som er nesten en tredobling fra nivået i 2014 da ordningen ble rettighetsfestet. Statsforvalterne omgjorde også et rekordhøyt antall kommunale BPA-vedtak, 213, som er mer enn en firedobling fra 2014-nivået.
Det var ulike forslag som forelå fra utvalget, slik statsråden også klargjør i sitt svar til representanten Kristjanson (15:2881 (2023-2024)), men dette bør ikke være til hinder for at Stortinget skal få behandlet saken. Undertegnede er spørrende til hvorfor ikke utredningen fra BPA-utvalget har vært fulgt opp med en stortingsmelding siden den leverte sin rapport i 2021, på tross av gjentatte anmodninger fra Stortinget.
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand.
I arbeidet med oppfølgingen av NOU 2021:11 «Selvstyrt er velstyrt» har jeg mottatt en rekke innspill, det har vært flere bilaterale møter med ulike organisasjoner, samt et større innspillsmøte. Organisasjonene som deltok på innspillsmøtet etterlyste blant annet større forutsigbarhet knyttet til ordningen. For å følge opp dette, ble det sendt ut et rundskriv om BPA til landets kommuner og statsforvaltere 17.10.24. Der understrekes det at for brukerne oppleves BPA som et frigjøringsverktøy som setter en i stand til å stå i arbeid og å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Det presiseres derfor i rundskrivet at det er av sentral betydning at kommunene aktivt tar i bruk denne organisasjonsformen.
Jeg jobber med å følge opp Stortingets vedtak om BPA, og vil komme tilbake på egnet måte.
