Fra forskningsmelding til krafttak

Når akademia og næringsliv samarbeider tett, kan forskning bidra til konkret verdiskaping. Men for at ambisjonene skal realiseres, må virkemidlene styrkes, skriver Heidi Ormstad, Elisabet Syverud, Kristin Falk, Linn Merete Sandvold, Ivar Ihle og Trygve Egenes.

Regjeringens gode ambisjoner må nå følges opp med virkemidler som anerkjenner kunnskap skapt i samspill med samfunnet, og som gjør det mulig å rekruttere og beholde de beste talentene, skriver innleggsforfatterne. — Regjeringens gode ambisjoner må nå følges opp med virkemidler som anerkjenner kunnskap skapt i samspill med samfunnet, og som gjør det mulig å rekruttere og beholde de beste talentene, skriver innleggsforfatterne.Foto: Fredrik Varfjell/NTB

Regjeringens stortingsmelding «Sikker kunnskap i en usikker verden» er et etterlengtet signal om at forskningens rolle i samfunnet må tas på alvor. Den slår fast at både grunnforskning og anvendt forskning er nødvendige for å møte våre største utfordringer.

Bra!

Behovet for relevant forskning og kunnskap i bruk passer godt med ambisjonene i Regjeringens Industrimelding «Industrien – konkurransekraft for en ny tid», som understreker at bedrifter trenger et utdanningssystem som gir relevant kompetanse, og at offentlige bevilgninger kan stimulere næringslivet til økt FoU-aktivitet.

Forskningen må ut av siloene

I dag er koblingen mellom forskning og næringsliv ofte for svak. Regjeringens forsknings- og industrimeldinger peker dog i riktig retning, med vekt på relevans, samarbeid og samfunnsnytte. At samfunnsutfordringer anerkjennes som tverrsektorielle, og at forskningens rolle som verktøy for grønn omstilling og strategisk autonomi løftes frem, er både viktig og riktig. Skal vi lykkes med digital transformasjon, grønn omstilling og robust beredskap, må forskningen ut av siloene og inn i samspillet med samfunnet. Og det må sørges for at investeringer i forskning faktisk gir effekt i samfunnet.

Skal vi lykkes med digital transformasjon, grønn omstilling og robust beredskap, må forskningen ut av siloene.

De gode ambisjonene må nå følges opp med virkemidler som anerkjenner kunnskap skapt i samspill med samfunnet, og som gjør det mulig å rekruttere og beholde de beste talentene.

Et særlig virkningsfullt virkemiddel for å koble forskning og næringsliv er Forskningsrådets Nærings-ph.d.-ordning. Den forener forskerutdanning med reelle behov i næringslivet og kan spille en nøkkelrolle i å gjøre forskning mer relevant, tilgjengelig og verdiskapende. Potensialet i ordningen er betydelig. Men; det er verdt å stille spørsmål ved at tildelingen av midler skjer ved loddtrekning, og ikke etter konkurranseutsetting der kvalitet, potensial og samfunnsverdi står sentralt. Her har Forskningsrådet en gyllen anledning: Gjør dette til en reell konkurransearena, og prioriter de prosjektene som best kan omsette forskning til nytte – for bedrift, samfunn og kunnskapsnasjonen Norge.

Les også

Europa må stå opp for den akademiske friheten

Forskerskole viser vei

Doktorgradsutdanningene er helt sentrale for å utvikle og beholde fremtidens kunnskapsutviklere. Det er interessant at regjeringen nå varsler en gjennomgang av dimensjoneringen av doktorgradsutdanningen, og bra at det skal analyseres hvordan den kan bli mer relevant for arbeidslivet også utenfor akademia. I dette arbeidet bør nasjonale forskerskoler, slik de tildeles og finansieres av Forskningsrådet, løftes frem som et sentralt virkemiddel. De bidrar til strukturert samarbeid, tverrfaglig kompetansebygging og tettere kobling til praksisfelt. Her har vi allerede viktige erfaringer – blant annet med forskerskolen INRESCOS. Forskerskoler som denne kan vise vei.

Dette gir raskere kunnskapsoverføring og gjør forskerutdanning mer relevant for næringslivet.

INRESCOS er koordinert av Universitetet i Sørøst-Norge, i samarbeid med NTNU og Universitetet i Agder, og er utviklet i tett partnerskap med teknologibedrifter. Her kombinerer doktorgradskandidatene faglig fordypning med arbeid med reelle problemstillinger fra næringslivet. De utvikler dybdekunnskap og etterspurt kompetanse i næringslivet, samtidig som forskningen forankres i næringslivets behov. Både kandidatene og næringslivspartnerne peker på hvor viktig det er å få forskningskompetanse inn i næringslivet. Dette gir raskere kunnskapsoverføring og gjør forskerutdanning mer relevant for næringslivet. Industriaktører som KONGSBERG Gruppen og Henriksen er helt avhengig av å få omsatt dybdekunnskap til verdiskaping i bedrifter. Slike forskerskoler åpner universitetene for det skapende samarbeidet industrien etterspør.

En styrking og videreutvikling av Forskningsrådets Nærings-ph.d.-ordning, i kombinasjon med nasjonale forskerskoler som for eksempel INRESCOS, vil kunne gi et betydelig løft for industriens kompetanseutvikling og fremtidige konkurransekraft.

Les også