På tide å løsne grepet til fossilindustrien i energiomstillingsdebatten

I oktober tilbrakte jeg to halve dager på Norges Banks årlige fagkonferanse, i år med temaet klimaendring og energiomstilling. Som forventet ble det interessante diskusjoner om klimarisiko og finansiell risiko.

Diskusjonen var forankret i den stort sett business-as-usual-posisjonen når det gjelder norsk olje- og gassutvinning og eksport. Dette var forståelig fra en sentralbank som gjenspeiler den nasjonale politiske posisjonen til regjeringen.

Som energiomstillingsforsker var det likevel frustrerende, fordi den norske diskusjonen er stadig mer avkoplet fra det som skjer i resten av Europa. Som sentralbankrepresentanter fra et nordisk naboland fortalte meg over lunsj, føltes det for dem som å lytte til en «veldig norsk samtale».

Økonomi styrt av gamle modeller

I motsetning til andre europeiske land, handler vi i Norge som om etterspørselen etter vår fossile brenseleksport vil fortsette langt etter 2050. Dette holder oss tilbake fra å prioritere raske endringer i økonomien vår til en konkurransedyktig profil i et kontinent og en verden som i økende grad er opptatt i å gå over til fornybare energikilder.

Den norske diskusjonen er stadig mer avkoplet fra det som skjer i resten av Europa.

Siddharth Sareen
Forsker I, Fridtjof Nansens Institutt

Det som er spesielt lærerikt med å lytte til eksperter i finansdepartementet er å forstå hvor mye økonomiske beslutninger bestemmes av makroøkonomiske likevektsmodeller. Mens debatter om energiomstilling vurderer ulike alternativer, styres økonomien vår av antakelser i disse underliggende modellene. Disse er kompliserte, vanskelige å endre, og uten denne endringen har snakking liten effekt, da det i liten grad endrer økonomiske strømmer. 

Norsk klimatiltak handler mye om å betale for utslippskutt der de er billige i utlandet, og å subsidiere reduksjon av den lille prosentdelen av utslippene av fossilt brensel knyttet til utvinningen, sammenlignet med den store delen forårsaket av forbrenning. Jeg visste selvfølgelig dette, men to dager med å diskutere denne eskapismen, denne ansvarlighetssvikten, fikk meg til å lure på hvordan jeg best skulle forklare det.

Bisarr press om å utvide boringen

Hvordan vil dagens forkjempere for fossilt brensel, når de ligger på dødsleiet senere dette århundret, forklare handlingene sine til barnebarn som tilbringer livet i en verden med økt risiko og usikkerhet? Hvordan vil de forklare det bisarre presset for å utvide boringen på 2020-tallet i verdens rikeste land, mens våre naboer investerte langt mindre formuer i å utvikle fornybare energiøkonomier så raskt som mulig? Kanskje med å si: «Jeg tjente så mye som mulig for meg selv og familien min, det er slik vi beskytter oss selv»? 

Hvordan vil de forklare det bisarre presset for å utvide boringen på 2020-tallet i verdens rikeste land, mens våre naboer investerte langt mindre formuer i å utvikle fornybare energiøkonomier så raskt som mulig?

Siddharth Sareen
Forsker I, Fridtjof Nansens Institutt

Så valgte USA Donald Trump, og stemte aktivt mot beskyttelsen som sikrer grunnleggende rettigheter for vanlige mennesker, og ting klikket til slutt på plass. Kraften i løgnene som kontinuerlig projiseres til befolkningen gjennom den sosiale mediemaskinen, har endret grunnleggende virkelighetsoppfatning for millioner av mennesker, til og med mot deres egne interesser. Hvorfor skulle det være vanskeligere å overbevise 5,5 millioner mennesker om at økonomien som passer deres kortsiktige interesse er i tråd med bærekraft, selv om forklaringen strider mot sunn fornuft?  

Løgner får spre seg

Den løgnen – eller på pent norsk kan man si sirenesangen – om at politikken og finansieringen av forlengelsen av fossilt brensel er et bærekraftig politisk tiltak, får fritt spre seg i mainstream og sosiale medier i Norge, med dyre reklamekampanjer fra Equinor som et majoritets-statseidselskap. Også dette er neppe overraskende i en verden der den store årlige klimakonferansen som pågår i Baku for tiden, i det siste oftere enn ikke arrangeres av petrostater.