Naturtoppmøtet COP16: Djevelsk gjennomføring søkes
Det har sjeldent vært vanskeligere, men samtidig viktigere, å være politiker enn nå. Djevelen er i gjennomføringen, skriver Kim Noguera Gabrielli fra naturtoppmøtet i Colombia.
Kim Noguera Gabrielli
CEO, Worldview International Foundation (WIF)Vi er inne i den siste uka av naturtoppmøtet COP16 i Cali i Colombia. Framgangen går tregt og få nye penger legges på bordet. Men det som bekymrer mest er politikernes manglende evne til å opptre som visjonære, men handlingsføre politikere.
Hvis vi skriver om uttrykket kan vi si at «djevelen er i gjennomføringen, ikke i detaljene». Politikerne må ta vanskelige retningsvalg, og gjennomføre, også når de ikke har tilstrekkelig informasjon. En viktig diskusjon i gangene på COP16, er statenes manglende evne til å se forbi «vurderinger», «justeringer» og framtidige reguleringer mot handling.
Helt nødvendig
Naturtoppmøtet COP16 i Cali er ment å tette det enorme gapet mellom ambisjoner, finansiering og gjennomføring.
Ambisjonene fra Naturavtalen i Montreal må settes ut i livet. Det skal gjøres gjennom at landene presenterer nasjonale naturplaner, forhandler videre om samarbeid og gir økonomiske bidrag til tiltak for å verne og restaurere natur. Avtalen går ut på at 30 prosent av verdens natur på land skal vernes innen 2030. I tillegg skal 30 prosent av all ødelagt natur restaureres.Ikke overraskende går det tregt på toppmøtet
For å få det til, er penger på bordet fra de rike landene helt nødvendig. Ikke overraskende går det tregt på toppmøtet. Andre uka av COP16 startet med at kun et knippe rike land inkludert Norge, har satt av totalt 163 millioner dollar. Millioner, ikke milliarder, er langt unna det som statene har forpliktet seg til i Naturavtalen.
«Løfter om finansiering må holdes, støtten til utviklingsland må fremskyndes», tordnet FNs generalsekretær i sin velkjente stil da han talte på møtet. Colombias president Gustavo Petro på sin side kalte rike land for «rovdyr» som må beskattes hardt. Mens Guterres tidligere har sagt at menneskeheten står ovenfor en «highway to climate hell», sa Petro at hvis menneskeheten ikke handler, vil vi stå igjen uten mennesker på kloden.
Han lanserte en ny naturallianse på toppmøtet. Så langt består alliansen av 20 land. Norge er med.
Manglende politisk kraft
Ifølge FNs miljøprogram UNEP var under 18 prosent av verdens land- og ferskvann-områder under beskyttelse ved starten av COP16. De norske planene, som presenteres på toppmøtet, er allerede blitt kraftig kritisert av organisasjoner og næringsliv for lite handling. WWF omtalte naturmeldingen «som et svik mot naturen».
Den norske tilnærmingen på vern og subsidier, speiler på mange måter et globalt mønster av fornektelse og utsettelse
Mens det ikke er overraskende at sivilsamfunnet er utålmodig, så blir alvoret understreket, når også Storebrands Saugestad sier at det «ikke holder med justeringer og anmodninger» i DN i forkant av COP16.
Det beste eksemplet på manglende politisk kraft er utsettelsen av vern av havet. Istedenfor å levere på vern av 30 prosent av Norges havområder, slik Norge har forpliktet seg til, vil regjeringen gjøre en «vurdering». For å sette det i perspektiv er under 1 prosent av den norske økonomiske (hav)sonen vernet.
Et annet eksempel er da Dagsavisen spurte den norske klimaministeren før avreise til COP16, hva han vil gjøre med subsidier som er skadelige for naturen. Han svarte at «regjeringen vil jevnlig evaluere hvordan ulike subsidier ivaretar hensyn til naturmangfold på en ønsket måte». I Naturavtalen forplikter Norge seg derimot til å handle mot naturnegative subsidier. Den norske tilnærmingen på vern og subsidier, speiler på mange måter et globalt mønster av fornektelse og utsettelse.
Se til Panama
Det gjøres mange «vurderinger» og «evalueringer» av nasjonale myndigheter og politikere i disse dager. Det innføres nye reguleringer, skatter og lisenser innen klima, natur og karbon. Stadige utsettelser og forbedringer av denne politikken og reguleringen blir dessverre også altfor ofte til unnskyldninger for å gjennomføre tiltak.
Vi trenger politikere med djevelsk evne til å sikre gjennomføring
I Worldview International Foundation planter og beskytter vi mangrovetrær. Vi har de siste to og et halvt årene vært i forhandlinger med en rekke land. Vi opplever at å dele ut rettigheter til å plante i nye områder, blir utsatt. En utbredt politisk syke om at reguleringen eller evalueringen må være «perfekt» før tiltak kan settes i gang, brer om seg. Det er en dødelig strategi for menneskeheten, når alle alarmklokker blinker rødt.
Klimaminister Juan Carlos Navarro i Panama gjorde et modig valg og skar igjennom under COP16: Mot de innledende anbefalingene fra embetsverket, signerte ministeren et pilotprosjekt på mangroveplanting i Panama med oss i Worldview fra 2025. Dette samtidig som reguleringene ferdigstilles. Det er ikke så ofte i en internasjonal sammenheng, men nå er det all grunn til å be politikere «se til Panama». Det er altså mulig å innføre nye karbonreguleringer, og evaluere samtidig som man gjennomfører tiltak. Det samme gjelder norske politikere.
Vi trenger politikere med djevelsk evne til å sikre gjennomføring, er min konklusjon på en av toppmøtets siste dager. Jeg forlater toppmøtet med en tro på at de finnes, ikke bare i Panama, men i mange land. Jeg forlater også toppmøtet med en tro på at eksterne krefter fra næringslivet, urbefolkningene og sivilsamfunnet vil dytte politikerne i riktig retning. Det har sjeldent vært vanskeligere, men samtidig viktigere, å være politiker enn nå. Djevelen er i gjennomføringen.