Nok et toppmøte med brutte løfter

Norge må ta en lederrolle

Tilpasning og avbøtende tiltak i landbruket er en av de beste måtene å håndtere store globale utfordringer, som matusikkerhet, landforringelse og vannmangel. Det samme gjelder utvikling og transformasjon av matsystemer. Selv om disse bidrar betydelig til klimagassutslipp, avskoging og tap av biologisk mangfold, går bare 2,5 prosent av klimafinansieringen til dette. På COP29 understreket lavinntektslandene behovet for en betydelig finansiell økning for å styrke matsystemene, og ifølge FN trengs det 680 milliarder dollar årlig fra nå og frem til 2030. 

Bare en brøkdel går til tilpasning og matsikkerhet i de mest sårbare landene. Det er skuffende.

Ingrid Rosendorf Joys
Generalsekretær, Caritas Norge

I fjor ble en viktig milepæl nådd på COP28, da en hel dag ble dedikert mat, landbruk og vann. I fortsettelsen av dette ble plattformen «Baku Harmoniya Climate Initiative for Farmers» presentert på COP29 – for å integrere matsystemtransformasjoner i bredere miljø- og utviklingsmål. Målet er å hjelpe bønder med å finne frem i mangfoldet av initiativer og programmer som støtter klimarobust transformasjon av matsystemer, med mål om å øke produktiviteten, gjenopprette økosystemer og styrke levebrødet. Selv om lavinntektslandenes bønder skal dra nytte av klimafinansiering, er det foreløpig ikke klart hvordan det skal gjøres i praksis.

Norge, som produserer fossilt brensel, må ta en lederrolle når det gjelder å finansiere klimaarbeidet gjennom matsystemer. På toppmøtet i Baku annonserte Norge sitt bidrag til klimafinansiering for mat, men bare en brøkdel går til tilpasning og matsikkerhet i de mest sårbare landene. Det er skuffende, når vi vet at sult er en av de største globale utfordringene i dag og matsikkerhet er et satsningsområde for regjeringen.