Partianalysen: MDG mener det er umulig å være blokk-uavhengig i 2025

– For klimasaken er det å få MDG fra 3,9 til 4,1 prosent noe som kan gjøre utrolig stor forskjell, fordi da kan vi bli dobbelt så store på Stortinget, sier Liland i Partianalysen.

Politisk rådgiver i MDG, Håkon Lindahl, utdyper at partiets strategi bevisst har to spisser: Å «knuse sperregrensen» og å «hindre Sylvi Listhaug som statsminister». Han peker på at mange velgere deler frykten for et Frp-drevet regjeringsprosjekt.

– Folk er oppriktig bekymret for å få Sylvi Listhaug og Frp inn i regjering. Spesielt som statsminister, men også generelt å gi Frp makt i denne situasjonen som er nå, sier Lindahl.

Umulig å være blokk-uavhengig nå

MDG, som lenge har insistert på å være et blokk-uavhengig parti, erkjenner nå at realpolitikken trekker dem mot rødgrønn side.

– Nå står vi i en situasjon der det ikke går an å være blokk-uavhengig hvis du er opptatt av klima, av folkemordet på Gaza, av internasjonalt samarbeid og av at de demokratiske, liberale landene i verden skal stå sammen. Da går det ikke an å peke på noe annet enn at det rødgrønne flertallet kan levere politikk på det, sier Liland.

MDG vs. MDG-velgeren

I Partianalysen har vi stilt en rekke spørsmål til partiene om deres politiske forankring. De samme spørsmålene er stilt til velgerne gjennom Stortingsvalgundersøkelsen, som Institutt for samfunnsforskning (ISF) gjennomfører etter hvert valg. 

I grafen under er alle aksene samlet per parti. Hold musepekeren over et punkt, så vil du se differansen mellom partiet og partiets velgere.

Venstreorientert og urbant

Ifølge valgforsker Johannes Bergh ved ISF plasserer MDG seg i ytterkanten på klimaaksen. Mer kompromissløst enn både SV og Venstre. Samtidig er partiet tydelig på venstresiden i økonomisk politikk.

– MDG fremstår som et venstresideparti i denne analysen, sier Bergh.

Samtidig er partiet det mest urbane i norsk politikk, og står markant globalt orientert sammenlignet med velgerne.

– MDG fremstår veldig som «anywheres», altså de som er globalt orienterte og som støtter opp om internasjonale avtaler og legger større vekt på det enn på nasjonale interesser, som andre partier vil legge større vekt på, sier Bergh.

Slik fordeler partiet seg sammenlignet med velgerne over alle akser. Klikk for å sammenligne, se kun parti, eller kun velgere.

Anti-woke og klimadebatt

Politisk kommentator i Altinget, Magnus Takvam, viser til hvordan klimapolitikk i økende grad kobles til kultur- og verdidebatt, og at MDG blir stående som et symbol på det mange velgere mener er feil.

– Kjernen i dette høyreopprøret man har sett, er en protest mot det man kaller politisk korrekthet. Miljøpolitikk blir koblet til kulturpolitikk og til verdipolitikk. Selv deler av den tradisjonelle venstresiden kjøper forestillingen, fordi de frykter å miste velgere til høyresiden, sier han.

Ingrid Liland understreker at flere velgere fortsatt rangerer klima høyt, selv om mediene har mistet interessen.

– Vi møter tusenvis av mennesker som lurer på hvorfor ingen snakker om klima. Det er fortsatt blant toppsakene for folk, men redaksjonene opptrer som om det ikke finnes, sier hun.

Takvam understreker at den største utfordringen ligger i gjennomføringen.

– Omstillingen til et fornybart samfunn handler om å skape kraft, og det har vi ikke greid. Vi har motstand i kommuner, vi mangler nasjonal styring, og partipolitikken har overtatt for tidlig. Derfor kan man ikke bare skyve ansvaret over på MDG, sier han.

Håkon Lindahl mener partiet snarere blir gjort til syndebukk i en bredere kulturkrig.

– Vi blir beskyldt for å drive kulturkrig, men det er den andre siden som gjør det. Når forskere sensureres for å bruke ord som «klima», er det tydelig hvem som begrenser ytringsfriheten. Det kommer en motreaksjon, akkurat som vi så etter Trump, sier rådgiveren.

Fra aktivistparti til gjennomføring

Takvam minner om at MDG startet som et aktivistparti med røtter i miljøbevegelsen. Rollen som spydspiss ble utfordret da klima kom høyere på dagsordenen også i andre partier.

– Da andre partier adopterte konsensusen om viktigheten av klima- og miljøpolitikk, så er det gjennomføringen av virkemidlene som er igjen. Og det er en rolleendring MDG kanskje sliter med. Partiet blir fortsatt oppfattet som et énsaksparti, og blir et angrepspunkt for det som omtales som "woke", sier Takvam.

Han peker også på det norske særtilfellet med oljeøkonomi og distriktskonflikter.

– Når du snakker om klima i Norge, blir det fort et spørsmål om å stanse leting etter olje. Det mobiliserer så mange andre konfliktlinjer i samfunnet at et parti som MDG stanger i taket. Av den typen grunner er det heller ikke enkelt å bli et kjempestort parti.

Her kan du sammenligne alle partiene, og se hvor tett eller langt fra velgerne sine de står på de klassiske aksene i norsk politikk.