Tannløst tekstil-direktiv fra EU – nå må Norge vise vei

Klærne våre består i økende grad av plast. Nordmenn er i verdenstoppen på bruk og kast av klær.

Hva skjer med klærne vi kvitter oss med?

Onsdag kom EU med et ferdig forhandlet forslag til produsentansvar for tekstiler. Gjennom denne ordningen må kleskjedene betale for håndteringen av eget avfall, herunder innsamling, sortering og gjenvinning av tekstiler. Det er et viktig steg på veien til å holde tekstilprodusenter ansvarlige etter «forurenseren betaler»-prinsippet. Og det kan ikke komme på plass fort nok. 

Direktivet kunne satt kursen mot slutten på fast fashion.

Åsa Paaske Gulbrandsen
Politisk rådgiver, Framtiden i våre hender

Enn så lenge er det alle andre enn forurenseren som betaler for miljøpåvirkning og opprydding av «fast fashion». Kommunene tar kostnaden for innsamling av tekstilavfall i Norge, og land i det globale sør bærer miljøkostnadene av plastklær som dumpes i naturen.

Likevel evner ikke ordningen fra EU å redusere mengden miljøskadelig fast fashion som settes på markedet. Et overordnet mål om å redusere overproduksjon er helt fraværende. Kvantitative mål for innsamling, gjenbruk og resirkulering av tekstiler kan tidligst komme på plass etter en revidering i 2029.

Direktivet kunne satt kursen mot slutten på fast fashion. I stedet er resultatet en tannløs ordning som ikke tar tak i det virkelige problemet, nemlig overproduksjonen.