Hvorfor har ikke regjeringen utredet hvor mye offentlig støtte som må bevilges til energitiltak i perioden 2026 – 2030, for å nå mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg og 8 TWh solkraft?

Utviklingen i nivå og sammensetning av både forbruk og produksjon avhenger av en rekke usikre utviklingstrekk og aktørenes egne preferanser og beslutninger. De siste årene har vi lagt bak oss en særskilt periode i energi- og kraftmarkedet, som har påvirker både energi- og kraftpriser, så vel som kostnadene ved ny produksjon. Det vil derfor aldri være et entydig svar på hva som kreves for å nå gitte tallfestede ambisjoner på forbruk og produksjon. Regjeringens strategi for å redusere strømbruken og øke solkraftproduksjonen, som en del av arbeidet med å styrke kraftsystemet, er bl.a. omtalt i Prop. 1 S (2024-2025) i forbindelse med redegjørelsen om regjeringens oppfølging av Energikommisjonen.

Regjeringen har styrket arbeidet med energieffektivisering betydelig. Høsten 2023 la regjeringen frem en egen handlingsplan for energieffektivisering. Handlingsplanen setter retning for hvordan myndighetene og andre skal jobbe med energieffektivisering, og inneholder en rekke nye virkemidler, herunder videreutvikling av informasjonsvirkemidlene, særskilte krav til industrien og videreutvikling av virkemidlene for energieffektivitet i bygg. Regjeringen har en bred satsing på energieffektivisering i bygg, med en rekke virkemidler som adresserer ulike barrierer for å gjennomføre energitiltak. Dette inkluderer reguleringer, informasjon og økonomisk støtte. I 2025 har regjeringen bevilget 1,1 mrd. kroner til energitiltak i boliger, gjennom Enova og Husbanken. Gjennom denne stortingsperioden har regjeringen sørget for i overkant av 4 mrd. kroner til energitiltak i bygg gjennom Enova og Husbanken. Det er mer enn en dobling av det som gikk til energieffektivisering i bygg under Høyre-regjeringen i forrige stortingsperiode.

I handlingsplanen ble det varslet at man ville utrede konsekvensene av et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030, sammenlignet med 2015. Regjeringen fastsatte et slikt mål i 2024, og rapporterte på dette for første gang i budsjettet for 2025. Departementet vil orientere om status for målet til Stortinget i de årlige budsjettene.

I revidert nasjonalbudsjett for 2024 la regjeringen fram en tiltaksplan for økt utbygging av solenergi og lokal energiproduksjon, og har fulgt opp med flere tiltak for å legge til rette for økt utbygging av bygningsmontert og bakkemontert solkraft. Plusskundeordningen, investeringsstøtte fra Enova og Husbankens tilskudd til energitiltak i kommunale boliger er viktige virkemidler som er videreført. På slutten av 2024 ble det lagt fram forslag til en ny og mer omfattende delingsordning tilpasset næringsområder og vi tar sikte på å iverksette endringene fra 1. juli 2025. I februar 2025 ble det fastsatt endringer i energilovforskriften om å innføre en nedre effektgrense på 10 MW installert effekt for når et solkraftanlegg krever konsesjon etter energiloven. Solkraftanlegg med mindre effekt enn 10 MW, trenger ikke konsesjon fra NVE, men behandles av kommunen etter reglene i plan- og bygningsloven. Forskriftsendringene trer i kraft 1. juli 2025.