%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Trygve Slagsvold Vedum svarer 
Jens StoltenbergEr statsråden enig i at det må settes av økte midler til det norske forsvaret allerede i revidert nasjonalbudsjett, og at det med bakgrunn i dette er nødvendig å redusere bevilgningene til andre områder som havvind, skogkreditter og «grønn industrifinansiering»?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Er statsråden enig i at det i tillegg til prioritering av økte midler til Ukraina også må settes av økte midler til det norske forsvaret allerede i revidert nasjonalbudsjett, og at det med bakgrunn i dette er nødvendig å redusere bevilgningene til andre områder som havvind, skogkreditter og «grønn industrifinansiering»?
Det er stort behov for å prioritere økt pengebruk på samfunnsformål som forsvar og trygghet den kommende tiden. Partiene på Stortinget er enige om å øke støtten til Ukraina, og det vil også være behov for mer midler til Forsvaret.
Det er mulig å frigjøre store midler gjennom å nedprioritere andre formål. Eksempler på dette er utlysningen av nye havvindfelt i år. I statsbudsjettet for inneværende år er det satt av en ramme på 35 milliarder kroner til flytende havvind på Vestavind B og Vestavind F.
Et annet område det er mulig å spare penger på, er å stoppe kjøpet av skogkreditter for utslipp Norge reelt sett ikke har. Rammen for dette i statsbudsjettet er 3 milliarder kroner.
En tredje område er støtteordningen «Grønn industrifinansiering» der det er stilt 5 milliarder kroner tilgjengelig.
Forsvaret av Norge er en hovedprioritet for regjeringen. I 2024 ble alle partiene på Stortinget enige om en ny langtidsplan for Forsvaret. Planen innebærer en økning på 611 milliarder kroner (2024-prisnivå) over de neste 12 årene. I planen er det lagt til grunn at den økonomiske opptrappingen skal skje ved tre markante løft av forsvarsbudsjettet i 2025, 2028 og 2031, og en jevn opptrapping i årene mellom løftene. Stortinget fulgte opp langtidsplanen i 2025, gjennom økte bevilgninger på 15,5 mrd. kroner. Norge overoppfyller nå NATOs mål om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen endrer seg raskt, og det er flere forhold som kan påvirke måloppnåelsen i den nye langtidsplanen. Regjeringen vil før sommeren legge frem en stortingsmelding om gjennomføringen av langtidsplanen. Regjeringen foretar som en del av den kontinuerlige langtidsplanleggingen, løpende vurderinger av behovet for å endre prioriteringene og ambisjonene i langtidsplanen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte om dette.
I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2025 vil regjeringen legge frem et helhetlig og ansvarlig forslag til revisjon av budsjettet i tråd med det finanspolitiske rammeverket.
