Hvor mange gruveprosjekter er definert som strategiske europeiske prosjekter i hhv. Norge, Sverige og Finland?

EUs forordning om kritiske råvarer, Critical Raw Materials Act (CRMA) utgjør, sammen med Net Zero Industry Act, en sentral del av EUs Grønne industriplan. Det overordnede målet med forordningen er å bidra til økt forsyningssikkerhet av strategiske og kritiske råvarer (mineraler og metaller). Dette er viktig siden Europa i dag er svært avhengig av import av innsatsfaktorer til den grønne og digitale omstillingen, og den globale etterspørselen etter kritiske råvarer ventes å øke mer enn tilbudet.

Regjeringen har prioritert arbeidet med CRMA. Vi arbeidet aktivt med forordningen etter at Europakommisjonen (Kommisjonen) hadde lagt frem sitt forslag, og leverte tidlig en norsk posisjon. CRMA ble formelt vedtatt i EU 11. april 2024 og trådte i kraft i EU 23. mai 2024.

Siden CRMA ble vedtatt i EU har Nærings- og fiskeridepartementet, i samråd med andre berørte departementer, vurdert forordningens EØS-relevans og hvilke konsekvenser en eventuell innlemmelse vil ha for norske bedrifter og offentlige myndigheter. Regjeringen fattet i mars 2025 beslutning om at norsk posisjon til CRMA er at den er EØS-relevant og akseptabel. Neste steg er å samordne vurderinger med de øvrige EØS-landene, Island og Liechtenstein, og med EFTA-sekretariatet. Forordningen er ikke gjeldende rett i Norge før EØS-komiteen har fattet sin beslutning, og Stortinget har gitt sitt samtykke til å innta forordningen som norsk lov.

En sentral del av CRMA er bestemmelsen om utpeking av «strategiske prosjekter», jf. forordningens artikkel 6 flg. Dette er prosjekter innen utvinning, prosessering og resirkulering av mineraler som vurderes som særlig kritiske for EU. En særlig fordel med å bli utpekt som et strategisk prosjekt er at det i artikkel 11 er satt konkrete saksbehandlingsfrister for offentlige tillatelser til disse prosjektene.

Prosessen for utvelgelse av strategiske prosjekter under CRMA styres av Kommisjonen. Kommisjonens vurdering baseres på dokumentasjon levert av selskapet. For prosjekter i tredjeland forutsetter en vellykket prosjektsøknad en godkjenning av det aktuelle landet, jf. forordningens artikkel 7 (8). De har valgt å annonsere listen over strategiske prosjekter i to steg, hvor første steg omfatter prosjekter innad i EU. Steg to knytter seg til prosjekter utenfor EU; altså «tredjeland». Inntil CRMA er innlemmet i EØS-avtalen, behandles norske aktører som «tredjeland».

Kommisjonen annonserte i mars listen over strategiske prosjekter innad i EU. Listen bestod av 47 utvalgte «strategiske prosjekter» under CRMA. På denne listen fikk fem svenske og åtte finske prosjekter status som strategiske etter forordningen. Dette er prosjekter for både utvinning, prosessering og resirkulering av kritiske råvarer.

Kommisjonen har gitt uttrykk for at annonseringen av strategiske prosjekter utenfor EU vil komme i løpet av de neste ukene. Departementet er kjent med at flere norske prosjekter har søkt, og departementet har dialog med Kommisjonen om disse. Frem til CRMA er innlemmet i norsk rett, vil norske prosjektsøknader vurderes som tredjeland. Dette innebærer at eventuelle strategiske prosjekter i Norge ikke vil ha krav på fordelene som følger av CRMA sammenlignet med andre prosjekter før regelverket ev. er gjennomført i norsk rett. Eventuelle strategiske prosjekter i Norge vil imidlertid, i likhet med andre strategiske prosjekter, ha tilgang til virkemidler i EU, slik som veiledning knyttet til finansiering og nettverkstilgang.

Det er viktig at norsk mineralnæring har de samme rammevilkårene som EU, og arbeidet med implementeringen av CRMA i EØS-avtalen og i norsk rett har derfor høy prioritet i departementet.