%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Kathrine Kleveland svarer 
Andreas Bjelland EriksenOm EUs avløpsdirektiv: Kan statsråden gi en oversikt over de tettbebyggelsene som er omfattet av direktivet i dag, men som ligger i det som er definert som mindre følsomt område og som vil måtte oppfylle krav til sekundærrensing?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Kan statsråden gi en oversikt over de tettbebyggelsene som er omfattet av direktivet i dag, men som ligger i det som er definert som mindre følsomt område og som vil måtte oppfylle krav til sekundærrensing og en oversikt over hvilke tettsteder det er snakk om på de 283 tettbebyggelser som vil bli omfattet av utvidet virkeområde i revidert direktiv? Disse har til sammen 554 renseanlegg.
Det nye avløpsdirektivet til EU vedtatt 7. oktober 2024 kan få store konsekvenser for norske kommuner, og også for innbyggerne via kommunale avgifter. Avløpsdirektivet er tilpasset land i Europa som har en annen befolkningstetthet, geografi, rensebehov, vannkvalitet og topografi enn Norge. De tettbebyggelsene som er omfattet av direktivet i dag, men som ligger i det som er definert som mindre følsomt område har mulighet til å søke om primærrensing i dagens regelverk (artikkel 6 i dagens avløpsdirektiv). Denne muligheten forsvinner i revidert direktiv og det betyr at også disse anleggene må oppfylle krav til sekundærrensing. I tillegg innføres et generelt pålegg om at alle anlegg over 2000 personekvivalenter skal ha sekundærrensing. Det betyr at ettersom både virkeområdet utvides og muligheten for å definere områder som mindre følsomt forsvinner, så vil 750 anlegg som i dag ikke har absoluttkrav om sekundærrensing måtte oppfylle dette.
Det reviderte avløpsdirektivet er mer ambisiøst enn dagens direktiv, og inneholder blant annet nye og strengere rensekrav utformet for å redusere utslipp av mikroforurensninger, inkludert bakterier, virus, mikroplast, legemiddelrester og miljøgifter som kan spres via havstrømmer. Sekundærrensing av avløpsvann blir et minimumskrav for alle tettbebyggelser som er større enn 1 000 personekvivalenter («pe»). Formålet med rensekravene er å beskytte mennesker og natur mot utslipp av dårlig renset avløpsvann.
Det opprinnelige avløpsdirektivet fra 1991 omfatter om lag 175 tettbebyggelser med 230 avløpsanlegg. Av disse tettbebyggelsene, er 95 tettbebyggelser over 10 000 pe med i alt 206 anlegg, hvorav 9 anlegg er større eller like 150 000 pe. Blant disse 95 tettbebyggelsene er drøyt 30 tettbebyggelser med 150 avløpsanlegg lokalisert langs kysten mellom Lindesnes og Grense Jakobselv. De fleste av disse 150 anleggene har hatt mulighet til å kun ha primærrensing, som følge av at Norge har benyttet et unntak fra krav om sekundærrensing i gjeldende direktiv der utslippet skjer til et mindre følsomt område.
Etter det Klima- og miljødepartementet kjenner til vil utvidelsen av virkeområdet i revidert direktiv føre til at omtrent 500 tettbebyggelser vil være omfattet, med tilhørende nesten 1 000 avløpsanlegg. Disse anleggene er fordelt på omtrent 270 tettbebyggelser, lokalisert i om lag 150 kommuner. Nærmere detaljer og data ligger offentlig tilgjengelig på norskeutslipp.no som blant annet inneholder informasjon om tillatelser gitt av statsforvalteren og kontroller som er gjennomført. Miljødirektoratet mottar data fra årlig avløpsrapportering som brukes til oppfølgning av virksomheter og data som er nødvendig for å kunne rapportere til EU. I tillegg utarbeides det årlig statistikk fra SSB om tettbebyggelser og gebyrer som ligger offentlig tilgjengelig.
Regjeringen vil vurdere handlingsrommet vårt grundig i arbeidet med gjennomføring av det reviderte avløpsdirektivet. Vi jobber for at hensynet til norske kommuner og innbyggere ivaretas på best mulig måte.
