Det haster med helsepolitisk forlik
Unio slår nå alarm fordi vi frykter at helsepolitikken drukner i partipolitikk. Vi har krevd en langtidsplan for helse slik vi finner på andre viktige samfunnsområder som forsvar og samferdsel, skriver nestleder Cecilie Woll Johansen.


Cecilie Woll Johansen
Nestleder i UnioDet er helt nødvendig for å unngå at helsepolitikken i Norge ikke blir en politisk sandkasse, der viktige beslutninger drukner i partipolitikk eller i den sedvanlige debatten om offentlig eller privat helsevesen.
Det vi trenger nå, er et forpliktende tverrpolitisk samarbeid for å sikre vår felles trygghet, velferd og beredskap. Det er derfor bra at Ap har invitert til et bredt helseforlik.
Flere partier har tidligere tatt til orde for et bredt forlik i helsepolitikken, men dette bør ikke drukne i en krangel om hvem som tok hvilke initiativ samtidig som presset på helse- og omsorgstjenestene øker i et rasende tempo.
Viktigere enn partitaktiske hensyn
Et tverrpolitisk forlik og en langtidsplan for helse bør etter Unios mening ta utgangpunkt i følgende:
- Faglig og formell ledelse på alle nivåer i helsetjenesten. Nærledere som kjenner faget og står tett på praksis, er avgjørende for pasientsikkerhet, kvalitet og rekruttering. Faglig ledelse gjør det usynlige arbeidet synlig – og sikrer at tjenestene faktisk fungerer, hver dag.
- Samarbeid mellom offentlige, private og ideelle tjenester. Unio krever en sterk og effektiv offentlig styring, av både offentlige og private og ideelle helsetjenester, som sikrer likeverdige tjenester til hele befolkningen, uavhengig av deres sosiale eller økonomiske bakgrunn.
- Tiltak for å beholde og rekruttere helsepersonell, inkludert konkurransedyktige lønninger og gode arbeidsvilkår.
- Styrket folkehelse og rehabilitering. Unio krever økt satsing på folkehelse gjennom helsefremmende og forebyggende tiltak, og en styrking av rehabiliteringsfeltet for å sikre at flest mulig kan delta i samfunn og arbeidsliv.
Det haster med å finne gode løsninger.
Cecilie Woll Johansen
Nestleder, Unio - Samhandling, innovasjon og ny teknologi med søkelys på struktur og finansiering for å forbedre tjenestetilbudet og effektiviteten.
- Utdanning og forskning i tråd med befolkningens behov. Unio krever at utdanningene dimensjoneres etter befolkningens behov for helsetjenester – ikke bare etter søkertall eller institusjonelle hensyn. Det må satses på både grunnutdanning, spesialisering og forskerkompetanse, med målrettede investeringer i hele landet. Utdanningene må ruste helsepersonell for faglig utvikling, innovasjon, teknologiforståelse og tverrfaglig samarbeid, og forskningen må styrkes for å løse reelle utfordringer i praksis.
- Beredskap, bosetning og boligpolitikk. Unio krever en helhetlig tilnærming til beredskap, bosetning og boligpolitikk som sikrer bærekraftige og trygge lokalsamfunn.
Det haster med å finne gode løsninger som sikrer arbeidskraft i helsevesenet og som både opprettholder den kvaliteten og tilgjengeligheten som befolkningen forventer og fortjener. Det er viktigere enn partitaktiske hensyn og politisk egenmarkering.