Fri rettshjelp er ikke gratis

Sannsynligheten for urett øker

Som borger av Norge, er jeg takknemlig for at Noas er denne sikkerhetsventilen. Vi sikrer at urett ikke skjer, og at asylinstituttet virker. Det er viktig for mennesket det gjelder, og det er viktig for at befolkningen skal ha tillit til systemet.

Det bringer meg til det store spørsmålet innledningsvis:

Man kan like eller ikke like at Norge er tilsluttet de universelle menneskerettighetene eller Flyktningkonvensjonen. Det som likefullt er et faktum, er at summen av disse konvensjonene, samt staters vilje og evne til å etterleve dem, er blant de mest fundamentale bærebjelkene i vår rettsstat og demokrati. Rettssikkerhet kan ikke være en variabel størrelse – man må etterstrebe det perfekte – alltid. 

Rettssikkerhet kan ikke være en variabel størrelse.

Mads H. Almaas
Generalsekretær, NOAS

Mennesker, være seg norske borgere eller asylsøkere og flyktninger, må kunne ha trygghet om likebehandling. Når Noas ikke fikk den etterlyste økning i støtten til sitt arbeid gjennom justisbudsjettet denne våren, så svekkes tilbudet til vår målgruppe, og sannsynligheten for at urett skjer, øker.

Vi er skuffet over at den frie rettshjelpens avgjørende rolle i å trygge at mennesker som har rett, også får rett, ikke ble anerkjent i denne vårens forhandlinger. Vi ber ikke om mye, men at vi kan få akkurat nok til å løse det oppdraget som anerkjennes bredt av det offentlige Norge. Vi ønsket oss én million, håpet på en halv, men fikk ingenting.

Vi blir stolte når vi får ros og anerkjennelse, men nå trenger vi at det legges midler bak ordene. Da skal vi gjøre vår del av jobben for rettsikkerheten her til lands – forhåpentligvis også i fremtiden.