

Vil statsråden i lys av ny kunnskap om skadevirkningene av plast- og mikroplastforurensing ta initiativ til en innskjerping av forurensningsloven- og forskriftens bestemmelser?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil statsråden i lys av ny kunnskap om skadevirkningene av plast- og mikroplastforurensing ta initiativ til en innskjerping av forurensningsloven- og forskriftens bestemmelser?
Statsforvalteren i Troms og Finnmark har nylig politianmeldt Grieg Seafood for alvorlig miljøkriminalitet etter utslipp av ca. 35 millioner plastkuler i Laksefjorden ifølge en artikkel i E24 datert 11.06.2025. Statsforvalteren anser at plastutslippet har medført en permanent skade på miljøet. Fristen for opprydding var i utgangspunktet satt til høsten 2024. I april inneværende år ble Grieg ilagt et overtredelsesgebyr på 450.000 kroner for brudd på forurensningsloven.
Videre fremgår det av en artikkel i E24 fra april 2025 at organisasjonen In the same boat oppdaget utslippet ved en tilfeldighet i juni 2024, og at det var gjennom dem at Statsforvalteren ble gjort kjent med utslippet. På miljødirektoratets nettsider beskrives forholdet mellom marin forsøpling og forurensingsloven:
I forurensningsloven blir avfall på avveie definert som forsøpling. Forsøpling er forbudt. Det betyr at ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Den som har forsøplet skal sørge for nødvendig opprydding. Dette følger av forurensingslovens §28.
Av forurensningslovens §7 følger det at plikten til å unngå forurensning også omfatter plikt til å stanse et utslipp som allerede har funnet sted. Videre skal det iverksettes tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den.
Myndighetenes reaksjon på plastutslippet har vært svært begrenset. Det sender et signal om at det ikke er viktig å mobilisere raskt hvis en bedrift forårsaker plastforurensning. Dette er andre signaler enn de myndighetene sender i forbindelse med andre typer forurensning. Det lave bøtenivået setter en uheldig presedens.
I forurensingsloven §39 omtales henholdsvis varslingsplikten ved akutt forurensing, som stiller krav til at den ansvarlige virksomheten varsler politimyndigheten. I §40 beskrives beredskapsplikten som pålegger virksomheten å ha en beredskap for akutt forurensning. Uavhengig av hvorvidt disse delene av loven kommer til anvendelse i den aktuelle saken er det grunn til å være bekymret for at dagens lov og forskrift ikke stiller tydelige nok krav til hverken beredskap eller opprydding i forbindelse med plastutslipp i marine miljøer.
Representanten viser blant annet til en sak om forurensende utslipp av plastkuler fra et av Grieg Seafood sine anlegg i Finnmark. Denne type saker illustrerer at utslipp av plastkuler kan utgjøre en stor risiko for miljøet. Det er viktig at både bedrifter og myndigheter lærer av saker som denne, og jobber for å sikre at slike utslipp ikke skal skje i fremtiden. Det må først og fremst skje gjennom gode rutiner og internkontroll ved virksomhetene, bruk av vilkår i tillatelser og tilstrekkelig tilsyn med aktører med virksomhet som kan føre til plastforurensning, og ikke gjennom endringer i lovverket.
Forurensningsloven med tilhørende forskrifter gir et godt grunnlag for å fastslå om noe er ulovlig forurensning, og for å følge opp ulovlig forurensning som har inntrådt. Jeg ser derfor ikke behov for å gjøre endringer i lovverket. Samtidig er det viktig å understreke at bedriftene har et ansvar for å for å hindre ulovlige utslipp, og at myndighetene bør bruke virkemidlene i gjeldende regelverk, slik som vilkår, kontroll og sanksjonering for å sikre at bedrifter holdes ansvarlige for utslipp som kan utgjøre en stor risiko for miljøet.