%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Mímir Kristjánsson svarer 
Cecilie MyrsethHvordan vurderer regjeringen realismen i Norge Minings planer om ny gruve på Helleland i Eigersund?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvordan vurderer regjeringen realismen i Norge Minings planer om ny gruve på Helleland i Eigersund, og vil statsråden på noe tidspunkt gi en kvalifisert vurdering av realismen i disse planene?
13. juni kunne Dagens Næringsliv bringe en oppsiktsvekkende reportasje om Norge Minings planer om å anlegge ny gruve på Helleland i Eigersund kommune i Rogaland. I reportasjen kommer det fram at det er stor uenighet om verdiene i bakken utenfor Helleland, og at en hemmeligholdt rapport bestilt av selskapet mener prosjektet overhodet ikke er lønnsomt. I tillegg kommer det fram at det i forbindelse med aksjesalg i Norge Mining har blitt hevdet at selskapet allerede har fått driftskonsesjon fra norske myndigheter, noe som rett og slett ikke er tilfelle.
Gruveplanene på Helleland har gjennom flere år sirkulerrt blant lokalpolitikerne i Eigersund kommune, og så seint som 24. januar i år trakk Norge Mining et forslag om planprogram fra behandling i kommunen. Selskapet planlegger å vende tilbake med et nytt forslag på seinere tidspunkt.
Gruveplanene på Helleland vil ha enorme følger for lokalsamfunet. Det vil også få nasjonale konsekvenser både når det gjelder mål om naturbevaring og mål om jordvern. Når lokalpolitikerne i Eigersund skal behandle disse planene, er det derfor avgjørende at de har relevant og kvalitetssikret informasjon om drivverdigheten i prosjektet. Måten Norge Mining har opptrådt så langt, tyder på at man i liten grad kan stole på informasjon fra dem. Spørsmålsstiller mener norske myndigheter nå må komme på banen og gjennomføre en uavhengig vurdering av prosjektet, slik at lokalpolitikerne i Eigersund får tilstrekkelig kvalitetssikret informasjon før de tar eventuelle valg som kan få store følger for lokalmiljø, natur og matjord. Det bør også være i den norske statens interesse å sette en stopper for selskaper som utgir seg for å ha driftskonsesjoner i Norge som de ikke har.
Jeg har ikke vurdert Norge Mining og deres datterselskap Norge Mineralers prosjekt. Selskapet har ikke hatt søknader til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) knyttet til dette prosjektet. Dersom Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) eller NFD senere mottar en søknad om driftskonsesjon vil det være naturlig å vurdere flere sider ved prosjektet, herunder om prosjektet fremstår økonomisk gjennomførbart.
Det britiskregistrerte selskapet Norge Mining Ltd. har gjennom sitt norske datterselskap Norge Mineraler AS utvinningsrett og undersøkelsesrett til statens mineraler etter mineralloven til områder i Eigersund kommune i Rogaland, og undersøkelsesretter også i andre kommuner. Utvinningsrett og undersøkelsesrett tildeles av DMF. Selskapet har fått tildelt undersøkelsesrett i flere omganger. Undersøkelsesrett ble første gang tildelt 6. juli 2018. Selskapet fikk tildelt utvinningsrett for flere områder 25. juni 2024.
Søknader om undersøkelsesrett sendes ofte på et tidlig stadium. I mineralloven stilles det ikke krav til drivverdighet for å få tildelt undersøkelsesrett. Ved behandling av søknader om undersøkelsesrett vurderes derfor ikke dette spørsmålet. Ved vurdering av søknader om utvinningsrett vurderes imidlertid sannsynlig drivverdighet. Søker skal sannsynliggjøre at det i det omsøkte området finnes en forekomst av statens mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid, jf. mineralloven av 2009 § 29.
Før et selskap kan starte gruvedrift kreves det en rekke tillatelser fra ulike offentlige myndigheter. Dette inkluderer avklaring av arealbruk etter plan- og bygningsloven og konsekvensutredning av tiltaket. Det er selskapet som har ansvaret for å gjennomføre konsekvensutredningen, mens planprogram vedtas av kommunen etter offentlig høring. Kommunen har gjennom sin rolle som planmyndighet en viktig rolle i å avveie ulike hensyn. Kommunen kan i realiteten stanse den videre utviklingen av et gruveprosjekt de mener ikke er ønskelig, for eksempel fordi det har uakseptable virkninger for lokalsamfunnet.
Videre kreves det også tillatelser etter bl.a. forurensningsloven og driftskonsesjon etter mineralloven. I vurdering av søknadene vurderes de forhold de respektive sektorregelverkene krever. Hvorvidt et prosjekt er realistisk avgjøres altså ikke av én enkelt tillatelse eller ett enkelt regelverk.
I vurderingen av søknader om driftskonsesjon etter mineralloven vurderes flere sider ved prosjektet, herunder om det fremstår som gjennomførbart økonomisk. Ved tildelingen av driftskonsesjon for denne typen prosjekter stilles det også vilkår om økonomisk sikkerhetstillelse for gjennomføring av sikrings- og opprydningstiltak. Norge Mineraler har per juni 2025 ikke søkt om driftskonsesjon.
I den nye mineralloven som ble vedtatt av Stortinget forrige uke, vil dette systemet videreføres. Det er i hovedsak opp til selskapet og investorene å vurdere om konkrete mineralprosjekter er lønnsomme og vil kunne la seg gjennomføre, og basert på dette vurdere om de ønsker å investere i utviklingen av et prosjekt. Ulike myndigheter vurderer ulike sider ved prosjektet etter konkrete sektorlovverk og behandler søknader om nødvendige tillatelser ettersom prosjektet utvikles. I henhold til lovforslaget er det også et krav om arealavklaring etter plan- og bygningsloven før selskapet kan få tildelt driftskonsesjon.
