Limi om borgerlig krangel i Partianalysen: «Høyre og Frp er politiske konkurrenter»

På målingene seiler partiet høyt, men hvem er egentlig dagens Frp, og hvordan skiller velgerne seg fra partiet?

– Vi kaller oss et liberalistisk folkeparti, og formålparagrafen vår er fortsatt den samme som da partiet ble stiftet i 1973: nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

Det sier nestleder og finanspolitisk talsperson i Frp, Hans Andreas Limi. Han mener den enkelte velger er tjent med Frps politikk. 

– For Fremskrittspartiet er enkeltmennesket veldig viktig, og derfor er vi opptatt av å forenkle samfunnet. Skatte- og avgiftslettelser er en måte å la folk og bedrifter beholde mer av det de tjener, fordi vi mener det er bedre enn at alt skal styres og bevilges over offentlige budsjetter, sier Limi.

Frp vs. Frp-velgerne

I Partianalysen har vi stilt en rekke spørsmål til partiene om deres politiske forankring. De samme spørsmålene er stilt til velgerne gjennom Stortingsvalgundersøkelsen, som Institutt for samfunnsforskning (ISF) gjennomfører etter hvert valg. 

I grafen under er alle aksene samlet per parti. Hold musepekeren over et punkt, så vil du se differansen mellom partiet og partiets velge

Lengst til høyre på aksene

Valgforsker Johannes Bergh slår fast at Frp er det tydeligste høyrepartiet i norsk politikk.

– På den klassiske høyre–venstre-aksen ligger Frp helt på nullpunktet. På en skala fra 0 til 10. De er lengst til høyre av de etablerte partiene, sier Bergh.

Han peker også på klimapolitikken som et klart skille.

– Frp er partiet som er mest kritisk til klima- og miljøtiltak. De mener tiltakene blir for kostbare eller går for mye utover folks frihet, sier Bergh.

Når det gjelder innvandring, er samsvaret mellom parti og velgere nærmest perfekt.

– Frp er det mest restriktive partiet på innvandringsfeltet, og velgerne plasserer seg på samme linje. Dette er en perfekt match, sier valgforskeren.

På økonomi ligger partiet derimot lengre til høyre enn velgerne sine.

– Når man ser på høyrepopulistiske partier i Europa, ligger de ofte ikke så langt til høyre i økonomisk politikk. De vil gjerne beholde velferdsgoder, og det vil også Frp. Derfor tiltrekker partiet seg velgere som ikke bare er opptatt av skatt, og som i hvert fall ikke ønsker kutt i offentlige utgifter. Samtidig kan det være slik at velgere som ønsker lavere skatter, stemmer på et parti som går lengre enn dem selv, i håp om at det trekker politikken i den retningen, sier Bergh.

Slik fordeler partiet seg sammenlignet med velgerne over alle akser. Klikk for å sammenligne, se kun parti, eller kun velgere.

Kjøttvekt og samarbeid

– Høyre og Fremskrittspartiet er politiske konkurrenter. Det som er viktig for oss, er å få frem forskjellene mellom partiene. Hvis det blir et nytt flertall etter valget, er det styrkeforholdet mellom oss som avgjør hvilke politiske gjennomslag vi får. Det er kjøttvekta som rår, og derfor må velgerne være klare over hva de får med Fremskrittspartiet som de ikke får med Høyre, sier Hans Andreas Limi.

Politisk kommentator i Altinget, Magnus Takvam, peker på at dette kan være en risikabel strategi.

– Forholdet mellom Høyre og Frp har alltid vært avgjørende for å få til et borgerlig samarbeid. At Frp så tydelig markerer avstand, er en risiko partiet er villig til å ta, fordi styrkeforholdet blir avgjørende for hvor mye makt de kan bruke i en eventuell regjering, sier Takvam.

Frp går dermed inn i valgkampen med en tydelig profil. Lengst til høyre i økonomisk politikk, mest kritisk til klima og helt på linje med egne velgere i innvandringspolitikken.

– Det viktigste for oss er de politiske gjennomslagene, ikke statsministerrollen, sier Limi.

Takvam på sin side mener det ene henger sammen med det andre, og peker på hvor spenningen vil stå.

– Den mest krevende konflikten på borgerlig side er energi- og klimapolitikken. Høyre aksepterer dagens regime for kraftutveksling, i likhet med Arbeiderpartiet, mens Venstre er tydelig EU-tilhenger. Frp står på motsatt side og har blant annet avvist økning i CO₂-avgiften. Dette skaper betydelig spenning, og det blir et sentralt stridsspørsmål i valgkampens sluttfase. Statsministerspørsmålet for Listhaug henger også sammen med hvor tyngdepunktet i en eventuell ny regjering vil ligge, sier Takvam.

Her kan du sammenligne alle partiene, og se hvor tett eller langt fra velgerne sine de står på de klassiske aksene i norsk politikk.