Sosionompolitikk er ikke problemet, Sylvi. Det er løsningen
Under Arendalsuka angrep Sylvi Listhaug det hun kaller «sosionomtilnærming» i kriminalitetsdebatten. Å bruke «sosionom» som skjellsord er ikke bare usmakelig – det er farlig, skriver Marianne Solberg, forbundsleder i Fellesorganisasjonen.


Marianne Solberg
Leder, FellesorganisasjonenSosialarbeidere jobber daglig for å bekjempe den kriminaliteten Frp hevder å ville til livs. Sylvi undergraver en hel yrkesgruppe og svekker tilliten til fagkompetansen som faktisk virker.
Dette er ikke noe nytt. Frp har snakket ned medlemmene våre gang, på gang, på gang. Men nå holder det. For sosionompolitikk er ikke problemet, Sylvi, det er løsningen.
Nå holder det. For sosionompolitikk er ikke problemet, Sylvi, det er løsningen.
Marianne Solberg
Forbundsleder, Fellesorganisasjonen
FO er fagforeningen for sosialarbeidere. Vi vet hva som virker. Straff alene ikke løser ingenting. Sosialfaglig arbeid – tett oppfølging, relasjonsbygging og helhetlig innsats – gir resultater. Det vet vi. Det vet fagfolkene. Det vet også andre eksperter:
- Regjeringens ekspertgruppe sier at strengere straffer for barn ikke er veien å gå og at land med strengere reaksjoner ikke lykkes bedre med forebygging. Psykologspesialist Heidi Svendsen sier det rett ut: «Vi har ikke forskning som viser at innlåsing av barn har kriminalitetsforebyggende effekt.»
- Riksrevisjonen er like tydelig. Kritikken mot myndighetenes innsats handler ikke om for lite straff, men om at forebygging er nedprioritert og dårlig koordinert. De peker på viktigheten av å bygge tillitsfulle relasjoner til de unge.
- SaLTo-prosjektet, et samarbeid mellom Oslo kommune og politiet, understreker at dette hverken er noe nytt eller akutt, men et samfunnsproblem som krever langsiktig innsats mot utfordrende livssituasjoner, rus, psykisk uhelse og levekår.
- Eller som politimester Cecilie Lilaas-Skari, sier: «Strengere straffer og lavere kriminell lavalder kan gi en følelse av handlekraft, men det løser ikke de underliggende problemene».
Skal vi få ned antallet unge som bryter loven, må vi forebygge i tide.
Forebygging er mer enn boller og brus
I fagfeltet snakker vi om tre nivåer for forebygging: Det første skal hindre kriminalitet før den oppstår ved å sikre barn en god og trygg oppvekst. Har du et godt liv, frister ikke kriminalitet. Det andre retter seg mot unge som er i risiko for å bli rekruttert av kriminelle miljøer. Det siste handler om å forebygge ny kriminalitet etter at noen har brutt loven.
I mediene sauser Frp dette sammen ved å si at kriminelle gjenger ikke kan stoppes av «boller og brus». Det stemmer for så vidt, men det er det heller ingen som mener. Poenget er at vi må jobbe på tvers av de ulike nivåene. I dag gjør vi det motsatte.
Det gir en varslet katastrofe, men utviklingen ser ut til å overraske politikerne.
Marianne Solberg
Forbundsleder, Fellesorganisasjonen
Kommuner legger ned primærforebyggende tilbud som «Låven» og Bush for å spare penger, selv om ungdom mangler steder å være. Høyres kutt i «Laget rundt eleven» gir dårligere oppfølging for dem som sliter.
Samtidig er arbeidet med de i risikosonen ofte kun midlertidige prosjekter, som fører til hyppig utskifting av ansatte og at vi ikke får fanget opp ungdom i tide. På toppen av det hele må vi kjempe for å beholde Arenafleksibelt behandlingsteam, som jobber med de som allerede sliter med aggresjon, rus og kriminalitet.
Det gir en varslet katastrofe, men utviklingen ser ut til å overraske politikerne.
Vi må gjøre mer av det som fungerer
Fagfolk vet nemlig godt hvem ungdommene er. En liten gruppe med høy gjentagelsesrate og sammensatte behov står altså for en stor del av kriminaliteten. I 2023 ble 117 siktet for 10 lovbrudd eller mer.
I stedet for målrettede tiltak mot denne gruppen, velger politikere heller en offentlig budkrig over hvem som kan presentere de mest ytterliggående tiltakene. Kriminell lavalder skal senkes til 14 eller 13 år, avhengig av hvem du spør, og folk skal miste offentlige ytelser om barna bryter loven.
Sammenhengen mellom levekår og kriminalitet er bevist utover enhver tvil, men svaret blir heller å opprette flere fengselsplasser for barna vi har skvist ut av fellesskapet. Noe som har null forebyggende effekt og gir minimal effekt på å hindre nye lovbrudd alene.
Jeg forstår at debatten vekker følelser, men politikk må være basert på fakta og kunnskap.
Marianne Solberg
Forbundsleder, Fellesorganisasjonen
TV 2 har undersøkt hvordan det gikk med de 41 unge som ble dømt for grov kriminalitet i Oslo mellom 2018 og 2024. Halvparten av de som fikk fengsel og ungdomsstraff begikk nye lovbrudd, mens en av tre som fikk samfunnsstraff gjorde det samme. Saken viste at det ikke er straffen som avgjør, men hva som skjer etterpå.
Mangler du jobb, skoleplass eller oppfølging etter soning faller du tilbake til gamle miljøer. Tett oppfølging er nemlig også det som får folk ut av kriminalitet. Da er det kanskje ikke så rart at «Norges farligste mann» og en fryktet dopdealer ble sosionomer etter soning. De har selv opplevd hva som må til.
Frp snakker som om sosialarbeiderne styrer Norge i det skjulte, når sannheten er at politikerne sakte, men sikkert legger ned tjenestene de jobber i. Nå vil de også gjøre fagfolka til syndebukker. Det går vi ikke med på.
For hvis Frp tror de vet bedre enn ekspertgrupper, forskere, politifolk og sosialarbeidere, må de komme med mer enn floskler og antagelser.
Jeg forstår at debatten vekker følelser, men politikk må være basert på fakta og kunnskap. Det er det som er «sosionompolitikk», og det trenger vi mer av.
