Tidligere utenriksminister: Nei, atomvåpen hører ikke hjemme i Norden

Danskene har alltid vært fascinert av det nordiske samarbeidet. Vi ligner hverandre i Norden, med stabile velferdssamfunn, et høyt utdanningsnivå, vi er foregangsland i den grønne omstillingen og har større likestilling enn de fleste andre steder.

I internasjonale målinger av livskvalitet er vi alle på toppen – med forskjellige land på førsteplass. Vi har et godt omdømme i verden, noe jeg fikk bekreftet da jeg som spesialrepresentant reiste rundt for å samle stemmer til Danmarks kandidatur til sikkerhetsrådet.

Vi ble ikke sidestilt med Frankrike, som er ganske upopulære i store deler av Afrika, men i stedet med de andre nordiske landene. Her var det en ganske annen, positiv stemning.

Den nordiske ånden preger også det politiske liv. Det nordiske alternativet spilte en stor rolle i forbindelse med to av de viktigste utenrikspolitiske beslutningene Danmark har tatt i etterkrigstiden.

Da vi ble med i Nato i 1949, var det på bakgrunn av en iherdig innsats fra daværende statsminister Hans Hedtoft for å skape en nordisk forsvarsunion. Det forsøket forliste, ikke minst fordi Norge ønsket en sikrere havn i samarbeid med USA i Nato.

I årene frem til folkeavstemningen om EF ble det på 1960-tallet gjort en sterk innsats for å skape et nordisk alternativ i form av NORDEK. Forhandlingene var ganske fremskredne da de brøt sammen våren 1970, da Finland måtte innrømme at Sovjetunionen ikke ville tillate finsk deltakelse.  

Mitt inntrykk er at de politiske partiene har et nært forhold til sine søsterpartier i andre nordiske land. Vi deltar på hverandres landsmøter. 

Kofod gjør en stor feil ved å fokusere nesten utelukkende på at Norden må ha atomvåpen.

Holger K. Nielsen
Tidl. utenriksminister (SF)

Da jeg var leder i SF (SVs søsterparti, overs.anm.), var det et høydepunkt når de nordiske partilederne møttes i både formelle og uformelle sammenhenger. Vi ble ganske godt kjent – også på et personlig plan. Nordisk råd spiller ikke den rollen det burde, men det er likevel viktig som en plattform hvor samarbeidet kan utvikles.

Med Trumps mange utspill og den amerikanske uforutsigbarheten er det på tide å få mer fart på det nordiske samarbeidet.

Det skjer også i ulike fora.

Nylig kunne Politiken melde om et møte mellom en rekke nordiske mediehus og kulturpersonligheter. Overskriften var «Opprop til Norden» og formålet var å diskutere «hvordan man kan styrke den nordiske offentligheten midt i geopolitiske spenninger og verdikrig». Det er helt glimrende, så mer av det takk!

Jeppe Kofod skal også ha takk for igjen å bringe spørsmålet om en nordisk forsvarsunion på banen i Altinget. 

Hans Hedtoft vil glede seg i himmelen, men Kofod gjør imidlertid en stor feil ved å fokusere nesten utelukkende på at Norden må ha atomvåpen. Og det er det flere grunner til. 

En av dem påpeker han selv, når han skriver at en nordisk atomvåpenkapasitet vil være i strid med Ikkespredningsavtalen (NPT). Vi vil i så tilfelle være nødt til å reforhandle traktaten eller trekke oss fra den. 

Vi må utvikle et europeisk svar på tapet av den amerikanske atomparaplyen. 

Holger K. Nielsen
Tidl. utenriksminister (SF)

Med tanke på de faktiske forholdene i jernindustrien er det siste alternativet det eneste realistiske. Men det ville ærlig talt være ganske merkelig hvis Norden, som svar på Trumps oppgjør med det regelbaserte internasjonale systemet, selv trekker seg fra en av de viktigste traktatene i etterkrigstiden.

Ikkespredningsavtalen har gjort det mulig å kontrollere utbredelsen av et våpen som til syvende og sist truer menneskehetens eksistens.

I takt med den økende tvilen om den amerikanske atomparaplyen, har en rekke land begynt å søke løsninger gjennom å bygge opp egen kjernefysisk kapasitet – kanskje forståelig, men likevel noe som undergraver et regelsystem som inkluderer masseødeleggelsesvåpen.

Ut ifra Jeppes artikkel kan man få inntrykk av at nordiske atomvåpen skal brukes som avskrekking mot et russisk angrep på vårt eget territorium.

Men hva med de baltiske landene? Skal de seile sin egen sjø? Skal vi si til Putin: Hvis du angriper våre land, risikerer du å få et atommissil tilbake i hodet, men hvis du angriper de baltiske landene, vil vi ikke reagere?

Det vil vi nok ikke, og jeg tror ikke Jeppe mener det heller. Men jeg forstår ikke hvorfor han ikke i større grad tar hensyn til den europeiske konteksten. Vi må utvikle et europeisk svar på tapet av den amerikanske atomparaplyen. Noe som kunne gjøres under dekke av den franske atomangrepsstyrken, som også har vært heftig debattert i Frankrike.

Rett skal være rett: Jeppe har også en rekke forslag i det han kaller en strategisk doktrine for en nordisk forsvarsunion. Det er vel og bra, men jeg forstår ikke hvorfor han ikke inkluderer samarbeid om våpenanskaffelser og militær kapasitet.

I det nåværende opprustningsruset er det danske Forsvaret for eksempel svært opptatt av å kjøpe flere F-35-kampfly. Dette til tross for at det vil opprettholde vår avhengighet av USA, noe vi må komme oss ut av. 

Ded en nordisk forsvarsunion må vi nok tenke mer i form av nordisk samarbeid om innkjøp, produksjon og bruk av materiellet.

Holger K. Nielsen
Tidl. utenriksminister (SF)

Men F-35-flyene er kjempedyre, og med den enorme teknologiske utviklingen på for eksempel droneområdet er det et spørsmål om vi i det hele tatt skal ha flere kampfly. Eller i stedet satse på andre teknologier – og hvis det er nødvendig med kampfly: så et samarbeid med Norge om bruk av de norske flyene.

I debatten glemmes det ofte at det også finnes et svensk alternativ. Jeg satt i sin tid i forsvarsforlikskretsen, da vi bestemte oss for å erstatte de gamle F-16-flyene med nye kampfly. Det var en årelang prosess som førte til at vi dro på besøk hos flere flyprodusenter.

Blant dem SAAB-International i Linköping, som produserer de svenske Gripen-flyene. Etter min mening var det et utmerket alternativ som kunne dekke de danske behovene – og med Sveriges Nato-medlemskap burde det ikke lenger være så kontroversielt.

Men SAAB trakk seg fordi de – med rette – innså at Forsvaret med vold og makt ønsket de amerikanske F-35-flyene. Ergerlig, men med en nordisk forsvarsunion må vi nok tenke mer i form av nordisk samarbeid om innkjøp, produksjon og bruk av materiellet.

Ja, det er behov for å få fart på det nordiske samarbeidet – både politisk, økonomisk, kulturelt og på forsvarsområdet. Om dette vil være nok til et forslag om et nytt NORDEK eller en forsvarsunion er for tidlig å si. Men det må være uten atomvåpen. 

Denne kronikken ble først publisert i danske Altinget. Den er oversatt til norsk av Ingrid Skovdahl.