%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Hårek Elvenes svarer 
Tore Onshuus SandvikHvilke forenklinger og tilpassinger er gjort i anskaffelsesregelverket for å sikre raskere gjennomføring av fremskaffelsene?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Hvilke tiltak og styringsmodeller er iverksatt for raskere fremskaffelser, og hvilke forenklinger og tilpassinger er gjort i anskaffelsesregelverket for å sikre raskere gjennomføring av fremskaffelsene?
I Prop.87 S (2023-2024) fremgår det at «regjeringen vil arbeide for at fremskaffelsene skal gjennomføres raskere, innenfor tilgjengelige økonomiske rammer og med tilstrekkelig volum». «Regjeringen vil etablere styringsmodeller som forener behovet for styring og kontroll med nye krav til hastighet og volum». «Derfor vil regjeringen legge til rette for tilpassede fremskaffelsesløp, hvor hensynet til raskere gjennomføring, veies mot risikoen dette innebærer for forsvarlig gjennomføring». «Det er åpning for å gjøre forenklinger og tilpassinger i anskaffelsesregelverket, som kan føre til raskere gjennomføring».
Forsvarsdepartementet gjennomførte fra 1. januar 2025 et skifte i styring av investeringsvirksomheten i forsvarssektoren for å oppnå bedre og mer effektiv gjennomføring av investeringer. Forsvaret har gjennom endringene fått økt ansvar for planlegging av hvilke investeringstiltak som skal gjennomføres for å kunne realisere vedtatt langtidsplan, i samarbeid med de andre etatene i sektoren. Dette er oppgaver som i stor grad lå i departementet tidligere. Økt handlefrihet til etatene og større grad av felles planlegging og koordinering bidrar til at forsvarssektoren utvikler innovative og effektive løsninger, noe som legger til rette for raskere og mer effektive gjennomføring av fremskaffelser.
Jeg vil også fremheve enkelte konkrete endringer som skal bidra til raskere gjennomføring av fremskaffelsene. Terskelverdien for når prosjekter må fremlegges for Stortingets godkjenning er hevet. Grensen for materiellprosjekter er økt fra 500 mill. kroner til 1 mrd. kroner, og grensen for prosjekter for eiendom, bygg og anleggsprosjekter er økt fra 200 mill. kroner til 500 mill. kroner. Fullmaktene er delegert videre til Forsvarssjefen. Videre er Forsvaret gitt i anledning til å etablere større og derav færre prosjekter, for å kunne drive prosjektene mer effektivt. Et eksempel på dette er videre arbeid med prosjekter for å realisere Finnmarksbrigaden og Brigade sør, der Forsvaret nå ser flere enkeltprosjekter i sammenheng i konseptvalgsarbeidet.
Forsvarsdepartementet er i ferd med å revidere Anskaffelsesregelverket for forsvarssektoren (ARF) med sikte på å gjøre regelverket enklere og mer brukervennlig. Det legges opp til at beslutningsmyndighet innenfor tilpasninger i anskaffelsesprosessene som anses nødvendige legges til etatene som anskaffer. Et eksempel på dette er tilpasninger som hjemles i EØS-avtalens artikkel 123, som i dag må forelegges Forsvarsdepartementet. I arbeidet med revideringen av regelverket vurderes det videre å delegere fullmakt om å etablere industrisamarbeidsavtaler for enkelte nasjoner til Forsvarsmateriell. Dette vil bidra til raskere prosesser.
Jeg vurderer videre at det ligger et stort potensialt i å øke samarbeidet med andre nasjoner i anskaffelse av nytt materiell. Et eksempel på dette er fellesanskaffelse av CV-90 i samarbeid med Sverige, Finland og Danmark.
Andre tiltak som vurderes er å øke mulighetene for å utløse opsjoner i tidligere godkjente prosjekter og tilpasninger i ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser for å kunne gjennomføre anskaffelser raskere.
