

Vil regjeringen sørge for å få en oversikt over hvor mange frikjøpte fylkespolitikere det er, og hvordan utviklingen har vært de senere årene?

«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Vil regjeringen sørge for å få en oversikt over hvor mange frikjøpte fylkespolitikere det er, og hvordan utviklingen har vært de senere årene, herunder lønnsnivå?
Viser til mitt skriftlige spørsmål nr. 1818 og statsrådens svar. Statsråden svarer at hun ikke har en slik oversikt noe som er underlig all den tid en har relativt detaljert statistikk over de fleste yrker og lønnsnivå, men for fylkespolitikere eksisterer ikke en oppdatert oversikt. Undertegnende mener det bør være full åpenhet rundt dette da det er en viktig del av den politiske debatten knyttet til fylkeskommunens fremtid og demokratiets kår. Jeg håper derfor at statsråden vil ta initiativ til at det blir laget en slik oversikt sånn at man kan følge utviklingen og det blir synlig for skattebetalerne å se hvordan dere skattepenger blir forvaltet.
Som jeg viser til i mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 1818, har de som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv krav på erstatning for tapt inntekt og godtgjøring for sitt arbeid. Den som taper inntekt som følge av et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på erstatning opp til et visst beløp per dag. Det er det enkelte kommunestyre og fylkesting som selv fastsetter forskrift om slik erstatning. Det skal fastsettes ulike satser for dokumenterte og ikke-dokumenterte tap. Utgangspunktet er at det skal gis full kompensasjon, men det kan likevel settes et maksimumsbeløp som vil gi de fleste med tillitsverv full kompensasjon for tapet. Dersom tapet ikke kan dokumenteres, må tapet sannsynliggjøres.
Kommunestyret og fylkestinget skal selv også gi forskrift om arbeidsgodtgjøring. Godtgjøringen fastsettes ut fra hvor stor arbeidsmessig belastning vervet innebærer. Som nevnt i mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 1818 har ikke kommuneloven regler om hvordan godtgjøringen skal fastsettes og heller ikke størrelsen på godtgjøringen. Dette henger sammen med det kommunale selvstyret. Kommunene og fylkeskommunene er organisert på ulike måter, og de står selv nærmest til å vurdere hva som er rimelig godtgjøring for de ulike kommunale og fylkeskommunale tillitsvervene.
Departementet har ingen rolle i å fastsette satsene for erstatning for tapt inntekt, arbeidsgodtgjøring eller andre ytelser til folkevalgte i kommunene og fylkeskommunene. Departementet har heller ingen generell oversikt over satsene for erstatning og godtgjøring den enkelte kommune og fylkeskommune har fastsatt, eller hvor mange folkevalgte som mottar disse ytelsene, herunder frikjøp. Jeg vurderer det ikke som aktuelt på nåværende tidspunkt å innhente statistikk over hvor mange frikjøpte fylkespolitikere det er, herunder lønnsnivå.
Jeg er enig med representanten i at det er viktig med åpenhet om kommunal og fylkeskommunal forvaltning. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Kommunene og fylkeskommunene skal blant annet rapportere opplysninger om økonomi, herunder utgifter og inntekter knyttet til politisk styring. Opplysningene skal rapporteres til SSB som publiserer opplysningene på KOSTRA – SSB. Dette gir grunnlag for å sammenligne ressursbruk knyttet til politisk styring mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. Informasjon som representanten etterspør vil kreve rapportering på et høyere detaljnivå enn i dag, og det er foreløpig ikke planer om å kreve slik rapportering fra kommuner og fylkeskommuner.