%20translate(1319%20275)%20translate(42%201)'/%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/g%3e%3c/svg%3e)
Andreas Sjalg Unneland svarer 
Jens StoltenbergHva er fordelingsvirkningene, både etter inntekt og formue, av følgende skatteforslag, enkeltvis og samlet: 10 000 kroner i jobbfradrag, fjerning av formuesskatt på aksjer og fjerning av tidsbegrensning på utflyttingsskatt?
Albot, Altingets robot«Statsråden svarer» er robotgenerert innhold som opprettes automatisk med data fra Stortingets base over de spørsmål som stilles av stortingsrepresentanter og besvares av regjeringens statsråder. Overskriftene er skrevet av Altinget. Altinget tar forbehold om feil i innholdet.
Ber om fordelingseffekten av følgende forslag til skatteendringer. Ber om å få effekten brutt ned på hvert enkelt forslag, og samlet:
- 10 000 kroner i jobbfradrag
- fjerne formuesskatten på aksjer
- fjerne tidsbegrensningen på utflyttingsskatten
Ber om å få fordelingsvirkninger både etter formue og etter inntekt, og at det under formue inkluderes anslag for formuer over feks 100 millioner, 500 millioner og 1 milliard?
Spørsmålsstiller ber om at fordelingseffektene av å innføre et jobbfradrag, fjerne formuesskatten for aksjer og fjerne betalingsfristen for utflyttingsskatten vises hver for seg og samlet.
Finansdepartementet benytter Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt til å gjøre proveny- og fordelingsberegninger. Denne modellen kan benyttes til å beregne effektene av to første endringene i spørsmålet, men kan ikke benyttes til å anslå fordelingseffekter av endringer i utflyttingsskattereglene.
Jeg forstår spørsmålet om endringer i utflyttingsskatten slik at utflyttingsskattekravet først skal måtte betales (ev. komme til fradrag) når aksjene realiseres, dvs. uten noen ytre tidsbegrensning for forfall av fastsatt skatt. Dersom fristen for betaling av utflyttingsskattekravet fjernes, vil skattyter ha insentiver til å utsette betalingen frem til aksjene realiseres. Realverdien av utflyttingsskatten vil dessuten bli redusert over tid. Sammenlignet med gjeldende regler kan dette bidra til at en stor del av innbetalingen fra utflyttingsskatten faller bort.
Om skattyter mottar utdeling på eiendel som er omfattet av fastsatt utflyttingsskatt, forfaller utflyttingsskatten med et beløp lik 70 pst. av utdelingen. Selv om betaling av det totale utflyttingsskattekravet ikke har forfallsfrist før realisasjon, kan utdelingsregelen dermed bidra til at deler av utflyttingsskatten blir betalt. Det er likevel svært usikkert hva størrelsen på innbetalingen vil være.
Bunnfradraget i utflyttingsskatten er 3 mill. kroner, og fordelen av å avvikle betalingsfristen vil dermed bare tilfalle personer med en beregnet netto gevinst over denne grensen. Motsvarende vil gjelde for personer med et netto tap på aksjene, som vil miste muligheten til umiddelbart tapsfradrag og som først vil motta dette fradraget når aksjene realiseres.
Selv om det ikke mulig å beregne fordelingsvirkninger av å endre utflyttingskatten, er det grunn til å anta at det er personer som har flyttet ut med store kapitalgevinster som tjener mest på at betalingsfristen fjernes.
Tabell 1 viser anslåtte provenyvirkninger av de øvrige endringene i spørsmålet. Tabellene 2 -4 viser anslåtte fordelingsvirkninger etter bruttoinntekt av å innføre et jobbfradrag og fjerne formuesskatten på aksjer. Det er lagt til grunn at det gis et inntektsfradrag på 10 000 kroner i arbeidsinntekt (lønns- og næringsinntekt). Tabell 5-7 viser de samme endringene der alle personer 17 år og eldre er inndelt i intervaller for nettoformue. Inndelingen avviker noe fra det som angis i spørsmålet. Det har vært nødvendig å bruke standard inndeling av formuesintervaller i LOTTE-Skatt for å kunne besvare spørsmålet innen fristen.
Beregningene inkluderer kun de direkte, mekaniske virkningene på skatteinntektene. De tar ikke hensyn til at endringer i skattereglene kan påvirke skattyternes atferd, som igjen kan ha betydning for offentlige finanser.
En fjerning av formuesskatten på aksjer, inkl. næringseiendom, vil åpne for store tilpasninger. Personer vil kunne flytte formue fra banksparing til aksjer, inkludert å flytte banksparing mv. til et aksjeselskap (AS), for å betale vesentlig mindre formuesskatt. Provenytapet av å fjerne formuesskatten på aksjer må over tid antas å bli betydelig høyere enn anslått nedenfor som følge av tilpasninger.
Et jobbfradrag vil kunne ha ulike, og til dels motstridende, effekter på samlet arbeidstilbud. Et jobbfradrag styrker insentivene til å delta i arbeidsmarkedet sammenlignet med å stå helt utenfor, og forventes derfor å ha en positiv effekt på sysselsettingen. Størrelsen på responsen er imidlertid svært usikker. For personer som allerede er i arbeid, vil fradraget øke den disponible inntekten etter skatt. Denne «inntektseffekten» trekker isolert sett i retning av redusert arbeidstilbud, ettersom det kan forventes at disse personene vil ta ut noe av inntektsøkningen i mer fritid. Avhengig av utforming, kan et jobbfradrag også påvirke lønnsomheten av å jobbe en time ekstra («substitusjonseffekt»), ved at det endrer skatten på den siste kronen man tjener. Typisk vil et jobbfradrag redusere marginalskatten og dermed styrke insentivene til å jobbe litt ekstra for personer med lave inntekter (der fradraget fases inn).
Basert på dagens kunnskapsgrunnlag er det betydelig usikkerhet om hvilke effekter et jobbfradrag vil ha på det samlede arbeidstilbudet. Behovet for mer kunnskap er bakgrunnen for at regjeringen ønsker å innføre en begrenset forsøksordning med et arbeidsfradrag for et tilfeldig utvalg unge. Utformingen av forsøket er avgjørende for at det skal gi oss mer kunnskap om effektene. Dersom man innfører et jobbfradrag for alle, uten et forutgående forsøk, vil det trolig heller ikke i ettertid være mulig å vite hvilke effekter fradraget har.
Tabell 1 Anslåtte provenyvirkninger av endringer i skattereglene. Negative tall betyr lettelser. Sammenlignet med 2025-regler
| Mrd. kroner | |
|---|---|
| Innføre et inntektsfradrag i arbeidsinntekt på 10 000 kroner | -6,3 |
| Fjerne formuesskatt på aksjer inkl. næringseiendom | -20,7 |
| Samlet | -27,0 |
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 2 Anslåtte fordelingsvirkninger etter bruttoinntekt1 av å innføre et jobbfradrag på 10 000 kroner. Personer 17 år og eldre. Sammenlignet med 2025-regler. Negative tall betyr lettelse. Kroner
| Bruttoinntekt¹ | Antall | Gj.sn. skatt i referanse-alternativet (kroner) |
Gj.sn. skatt i referanse-alternativet (prosent) |
Gj.sn. endring i skatt (kroner) |
|---|---|---|---|---|
| 0–100 000 kr | 307 700 | 1 000 | 2,7 | 0 |
| 100 000–200 000 kr | 212 000 | 6 000 | 4,0 | 0 |
| 200 000–250 000 kr | 132 200 | 11 800 | 5,2 | -600 |
| 250 000–300 000 kr | 200 900 | 18 000 | 6,5 | -600 |
| 300 000–350 000 kr | 250 100 | 33 000 | 10,1 | -600 |
| 350 000–400 000 kr | 288 100 | 51 200 | 13,6 | -800 |
| 400 000–450 000 kr | 285 600 | 68 600 | 16,2 | -1 000 |
| 450 000–500 000 kr | 271 800 | 85 800 | 18,1 | -1 200 |
| 500 000–550 000 kr | 282 400 | 102 600 | 19,5 | -1 400 |
| 550 000–600 000 kr | 273 300 | 118 200 | 20,6 | -1 600 |
| 600 000–700 000 kr | 510 500 | 141 200 | 21,7 | -1 800 |
| 700 000–800 000 kr | 424 400 | 173 800 | 23,2 | -2 000 |
| 800 000–1 mill. kr | 509 300 | 229 000 | 25,8 | -2 000 |
| 1–2 mill. kr | 548 500 | 406 600 | 31,4 | -2 200 |
| 2–3 mill. kr | 59 700 | 889 400 | 37,5 | -2 200 |
| 3 mill. kr og over | 33 600 | 2 556 000 | 41,6 | -2 000 |
| I alt | 4 590 200 | 165 200 | 25,0 | -1 400 |
¹ Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 3 Anslåtte fordelingsvirkninger etter bruttoinntekt1 av å fjerne formuesskatten på aksjer inkl. næringseiendom. Personer 17 år og eldre. Sammenlignet med 2025-regler. Negative tall betyr lettelse. Kroner
| Bruttoinntekt¹ | Antall | Gj.snittlig skatt i referanse-alternativet (kr) | Gj.snittlig skatt i referanse-alternativet (%) | Gj.snittlig endring i formuesskatt (kr) |
|---|---|---|---|---|
| 0–100 000 kr | 307 700 | 1 000 | 2,7 | -600 |
| 100 000–200 000 kr | 212 000 | 6 000 | 4,0 | -1 000 |
| 200 000–250 000 kr | 132 200 | 11 800 | 5,2 | -600 |
| 250 000–300 000 kr | 200 900 | 18 000 | 6,5 | -400 |
| 300 000–350 000 kr | 250 100 | 33 000 | 10,1 | -400 |
| 350 000–400 000 kr | 288 100 | 51 200 | 13,6 | -400 |
| 400 000–450 000 kr | 285 600 | 68 600 | 16,2 | -600 |
| 450 000–500 000 kr | 271 800 | 85 800 | 18,1 | -800 |
| 500 000–550 000 kr | 282 400 | 102 600 | 19,5 | -800 |
| 550 000–600 000 kr | 273 300 | 118 200 | 20,6 | -1 000 |
| 600 000–700 000 kr | 510 500 | 141 200 | 21,7 | -1 000 |
| 700 000–800 000 kr | 424 400 | 173 800 | 23,2 | -1 400 |
| 800 000–1 mill. kr | 509 300 | 229 000 | 25,8 | -2 600 |
| 1–2 mill. kr | 548 500 | 406 600 | 31,4 | -9 000 |
| 2–3 mill. kr | 59 700 | 889 400 | 37,5 | -39 800 |
| 3 mill. kr og over | 33 600 | 2 556 000 | 41,6 | -275 800 |
| I alt | 4 590 200 | 165 200 | 25,0 | -4 600 |
¹ Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 4 Anslåtte fordelingsvirkninger etter bruttoinntekt av å innføre et jobbfradrag og å fjerne formuesskatten på aksjer.1 Personer 17 år og eldre. Sammenlignet med 2025-regler. Negative tall betyr lettelse. Kroner
| Bruttoinntekt¹ | Antall | Gjennomsnittlig skatt (kr) | Gjennomsnittlig skatt i referanse-alternativet (%) | Gjennomsnittlig endring i skatt (kr) | Herav endring i formuesskatt (kr) |
|---|---|---|---|---|---|
| 0–100 000 kr | 307 800 | 1 000 | 2,7 | -600 | -600 |
| 100 000–200 000 kr | 212 000 | 6 000 | 4,0 | -1 000 | -1 000 |
| 200 000–250 000 kr | 132 200 | 11 800 | 5,2 | -1 000 | -600 |
| 250 000–300 000 kr | 200 900 | 18 000 | 6,5 | -1 000 | -400 |
| 300 000–350 000 kr | 250 100 | 33 000 | 10,1 | -1 200 | -400 |
| 350 000–400 000 kr | 288 100 | 51 200 | 13,6 | -1 200 | -400 |
| 400 000–450 000 kr | 285 600 | 68 600 | 16,2 | -1 600 | -600 |
| 450 000–500 000 kr | 271 800 | 85 800 | 18,1 | -2 000 | -800 |
| 500 000–550 000 kr | 282 400 | 102 600 | 19,5 | -2 200 | -800 |
| 550 000–600 000 kr | 273 300 | 118 200 | 20,6 | -2 600 | -1 000 |
| 600 000–700 000 kr | 510 500 | 141 200 | 21,7 | -3 000 | -1 000 |
| 700 000–800 000 kr | 424 400 | 173 800 | 23,2 | -3 400 | -1 400 |
| 800 000–1 mill. kr | 509 300 | 229 000 | 25,8 | -4 600 | -2 600 |
| 1–2 mill. kr | 548 500 | 406 600 | 31,4 | -11 000 | -9 000 |
| 2–3 mill. kr | 59 700 | 889 400 | 37,5 | -42 000 | -39 800 |
| 3 mill. kr og over | 33 600 | 2 556 000 | 41,6 | -277 800 | -275 800 |
| I alt | 4 590 200 | 165 200 | 25,0 | -5 800 | -4 600 |
¹ Omfatter samlet inntekt før skatt. Det vil si lønns-, nærings-, kapital-, trygde- og pensjonsinntekt samt andre skattepliktige og skattefrie ytelser.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 5 Anslåtte fordelingsvirkninger etter beregnet nettoformue1 av å innføre et jobbfradrag på 10 000 kroner. Personer 17 år og eldre. Sammenlignet med 2025-regler. Negative tall betyr lettelse. Kroner
| Beregnet nettoformue | Antall | Gjennomsnittlig bruttoinntekt (kr) | Gjennomsnittlig beregnet nettoformue (kr) | Gjennomsnittlig skatt i referansen (kr) | Gjennomsnittlig endring i inntektsskatt (kr) |
|---|---|---|---|---|---|
| Negativ | 1 023 000 | 599 600 | -776 700 | 131 600 | -1 500 |
| 0 – 500 000 | 1 076 600 | 391 600 | 140 300 | 76 800 | -1 100 |
| 500 000 – 1 mill. kr | 324 600 | 644 800 | 737 800 | 145 200 | -1 500 |
| 1 mill. – 5 mill. kr | 1 624 400 | 699 600 | 2 635 800 | 167 400 | -1 400 |
| 5 mill. – 10 mill. kr | 399 400 | 920 600 | 6 750 100 | 263 200 | -1 300 |
| 10 mill. – 50 mill. kr | 132 000 | 1 655 400 | 16 754 800 | 601 400 | -1 500 |
| 50 mill. – 100 mill. kr | 6 400 | 4 364 200 | 68 826 700 | 1 991 600 | -1 800 |
| 100 mill. – 150 mill. kr | 1 400 | 6 376 400 | 121 554 100 | 3 176 400 | -1 900 |
| 150 mill. – og over | 2 600 | 11 411 200 | 463 072 200 | 7 850 600 | -1 800 |
| I alt | 4 590 200 | 660 800 | 2 309 000 | 165 200 | -1 400 |
¹ Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig og aksjer og driftsmidler. For øvrig benyttes ligningsverdier. Gjelden er heller ikke redusert.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 6 Anslåtte fordelingsvirkninger etter beregnet nettoformue¹ av å fjerne formuesskatten på aksjer mv. Personer 17 år og eldre. Sammenlignet med 2025-regler. Negative tall betyr lettelse. Kroner
| Beregnet nettoformue | Antall | Gjennomsnittlig bruttoinntekt (kr) | Gjennomsnittlig beregnet nettoformue (kr) | Gjennomsnittlig skatt i referansen (kr) | Gjennomsnittlig endring i formuesskatt (kr) |
|---|---|---|---|---|---|
| Negativ | 1 023 000 | 599 600 | -776 700 | 131 600 | 0 |
| 0 – 500 000 | 1 076 600 | 391 600 | 140 300 | 76 800 | 0 |
| 500 000 – 1 mill. kr | 324 600 | 644 800 | 737 800 | 145 200 | 0 |
| 1 mill. – 5 mill. kr | 1 624 400 | 699 600 | 2 635 800 | 167 400 | -300 |
| 5 mill. – 10 mill. kr | 399 400 | 920 600 | 6 750 100 | 263 200 | -3 400 |
| 10 mill. – 50 mill. kr | 132 000 | 1 655 400 | 16 754 800 | 601 400 | -42 600 |
| 50 mill. – 100 mill. kr | 6 400 | 4 364 200 | 68 826 700 | 1 991 600 | -416 100 |
| 100 mill. – 150 mill. kr | 1 400 | 6 376 400 | 121 554 100 | 3 176 400 | -839 600 |
| 150 mill. – og over | 2 600 | 11 411 200 | 463 072 200 | 7 850 600 | -3 627 100 |
| I alt | 4 590 200 | 660 800 | 2 309 000 | 165 200 | -4 600 |
¹ Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig og aksjer og driftsmidler. For øvrig benyttes ligningsverdier. Gjelden er heller ikke redusert.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Tabell 7 Anslåtte fordelingsvirkninger etter beregnet nettoformue¹ av å innføre et jobbfradrag og å fjerne formuesskatten på aksjer mv. Personer 17 år og eldre. Sammenlignet med 2025-regler. Negative tall betyr lettelse. Kroner
| Beregnet nettoformue | Antall | Gjennomsnittlig bruttoinntekt (kr) | Gjennomsnittlig skatt i referansen (kr) | Gjennomsnittlig endring i inntektsskatt (kr) | Gjennomsnittlig endring i formuesskatt (kr) |
|---|---|---|---|---|---|
| Negativ | 1 023 000 | 599 600 | 131 600 | -1 500 | 0 |
| 0 – 500 000 | 1 076 600 | 391 600 | 76 800 | -1 100 | 0 |
| 500 000 – 1 mill. kr | 324 600 | 644 800 | 145 200 | -1 600 | 0 |
| 1 mill. – 5 mill. kr | 1 624 400 | 699 600 | 167 400 | -1 700 | -300 |
| 5 mill. – 10 mill. kr | 399 400 | 920 600 | 263 200 | -4 700 | -3 400 |
| 10 mill. – 50 mill. kr | 132 000 | 1 655 400 | 601 400 | -44 100 | -42 600 |
| 50 mill. – 100 mill. kr | 6 400 | 4 364 200 | 1 991 600 | -417 900 | -416 100 |
| 100 mill. – 150 mill. kr | 1 400 | 6 376 400 | 3 176 400 | -841 400 | -839 600 |
| 150 mill. – og over | 2 600 | 11 411 200 | 7 850 600 | -3 628 900 | -3 627 100 |
| I alt | 4 590 200 | 660 800 | 165 200 | -5 800 | -4 600 |
¹ Omfatter beregnet bruttoformue fratrukket bruttogjeld. Beregnet bruttoformue inkluderer formue uten formelle verdsettingsrabatter for primærbolig og aksjer og driftsmidler. For øvrig benyttes ligningsverdier. Gjelden er heller ikke redusert.
Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt.
Beregningene er basert på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2022. Denne statistikken gir informasjon om sammensetningen av inntekt og formue for hele befolkningen. Datagrunnlaget er fremskrevet til 2025. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi datagrunnlaget ikke omfatter alle skattyterne og er sjablongmessig fremskrevet.
