Det å drive et demokrati er ikke helt som å drive «business»
«Let's make a deal», sier Donald Trump lettvint og selvsentrert til det som står på verdens dagsordenen. Men det å drive demokrati er ikke helt som å drive «business».

Birgitte Førsund
Men ordbruken som repeteres fra Trump og J.D. Vance med konsekvenser for USA og verdensfreden forøvrig, er i hovedsak som tatt ut av en forretningsplan med fokus på å tjene penger via «business», «investments» og «deals».
Dette er en forretningsorientert kommunikasjon, ordbruk og formidling som fraviker fra det etablerte og respekterte diplomatiet i den vestlige og demokratiske verden. Dermed reduseres også muligheten for dialog om å fremme felles situasjonsforståelse, løsninger, forutsigbarhet og trygghet i utfordrende tider.
År 2025 har fått en dramatisk start, og nyhetsbildet er preget av et helt nytt alvor.
I løpet av få uker har forutsetningene i den globale sikkerhetspolitikken endret seg fundamentalt. Hvem er alliert med hvem, og hvem kan vi egentlig stole på?
I en tid der vi i høyt tempo møtes av store mengder informasjon – og desinformasjon – kan det være utfordrende å holde hodet kaldt og forstå hva det er som skjer. Derfor starter vi nå en ny debattserie, der formålet er sette lys på den nye situasjonen og bidra til en bredere og dypere forståelse av vår samtid. Vi spør:
Dersom Norge og Europa ikke lenger kan regne med USA – hva står vi igjen med da? Hva skjer med den norske og europeiske sikkerhetspolitikken?
Vi publiserer nye kronikker og debattinnlegg fortløpende. Ønsker du å ytre din mening eller svare på et innlegg, kan du sende bidraget til [email protected]. Innlegget bør være på mellom 3000–6000 tegn.
Les tidligere innlegg i debatten:
- Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (uavh.): «Hvorfor skal USA redde Europa, når Europa ikke vil redde seg selv?»
- Helge Arnli, sikkerhetspolitisk rådgiver i Europabevegelsen: «Norge står overfor det største dilemmaet»
- Guri Melby, partileder i Venstre: «Nye tider krever nye tanker»
- Maria Saldias Olsen, politisk konsulent i Penta Group: «Europa står i en krise – er vi i stand til å håndtere vår egen sikkerhet?»
Viktige demokratiske prinsipper er forlatt
Kommunikasjonen og budskapene fra Trump skaper i skrivende stund ikke fred, men mer uro og frykt – som igjen blir et forhandlingskort sett fra Trump sitt ståsted. Men når krigsherjede land blir sett på og omtalt som forretningsmessige «investeringsmuligheter», og Grønland som en mulig «oppkjøpskandidat», så har Trump forlatt viktige demokratiske prinsipper og respekt for andre nasjoner, til fordel for «business».
USA som demokrati og viktig aktør på den internasjonale sikkerhetspolitiske arena, er nå i ferd med å miste noen av de viktige selvkorrigerende mekanismene for å sikre demokratiet slik vi kjenner det.
Når korrigeringsmulighetene hemmes
Som forfatter Yuval Noah Harari skriver i boken sin Nexus, så er fordelen med liberalt demokrati at det har sterke selvkorrigerende mekanismer. Men gradvis svinner effekten og tilliten til og verdien av de korrigeringsmulighetene som har vært – og fremdeles er demokratiets styrke, eksempelvis ved å redusere troverdigheten til valgprosesser, tillit til rettssystemet, kontroll av medier og inntoget av tech-selskapene i internasjonal sikkerhetspolitikk.
Dette er ingen god «deal» for demokratiet.
Birgitte Førsund
Alt nevnte bidrar til å hemme korrigeringsmulighetene som sikrer demokratiets funksjoner. I tillegg er en av de viktige driverne som sikrer et stabilt og godt demokrati, at det er rom for en viss treghet. At ting går litt sakte og med det også er transparent, er en styrke for å sikre at demokratiske prosesser faktisk kan få tid og mulighet til å virke. Så demokrati er ikke det samme som en effektiv forretningsplan med tilhørende kommunikasjon og gjennomføring. For en forretningsplan ivaretar ikke nødvendigvis nasjoner, samfunn, mennesker, klima, kultur, historie, fellesskap, dialog og grunnleggende menneskelige verdier og rettigheter.
Dårlig «deal» for demokratiet
I lys av at enkelte verdensledere i disse tider også har en imperialistisk «ta land jeg vil ha»-tilnærming, er demokratiet den viktigste motkraften mot vår tids imperialisme, trumpisme og tech-gigantenes påvirkning i internasjonal politikk. «Let´s make a deal», sier Trump lettvint og selvsentrert til det som står på verdens dagsordenen. Det er ikke en positiv utvikling for verken USA eller verdenssamfunnet, som trenger «demokratiet» mer enn noen gang, nettopp for å unngå et demokratisk forfall med tilhørende vekst av selvdefinerte «sterke verdensledere» med Trump i spissen, som systematisk sikrer egen makt ved å bryte ned demokratiske korrigeringsmuligheter.
Dette skjer samtidig som nevnte også allierer seg og samarbeider med «digitale imperier» som aktivt hindrer motstemmer og transparens i algoritmenes skygger. Dette er ingen god «deal» for demokratiet. Men at alle europeiske ledere nå samles, er et sterkt signal og ønske om å korrigere den nevnte negative utviklingen i Trumps regi.
For demokratiet overlever ikke av seg selv – det må aktivt forsvares ved samarbeid og trygge tilliten til korrigeringsmulighetene som nevnt.

Donald J. Trump
